Du er her: Forsiden / Arkivene / Nettsidearkiv / Hovedøya a a a

Tur til Hovedøya

Vi startet fra Vippetangen brygge i Oslo med båt over til Hovedøya kl.12 på lørdagen.
Det var mange andre som også tok båtturen over fordi øya er et populært turmål. Det var også mange som skulle over for å gjøre vårpussen på båten deres som ligger i opplag her om vinteren. Det er også en seilforening som har tilhold her.

Vår guide Karl Gervin er seniorprest i Oslo domkirke, og er den beste guiden vi kunne ha siden han også er den lutheraneren som har best greie på Cistercienserne i Norge. Han blir også brukt av munkeordenen til å lære nye munker i Norge om landet vårt og våre ordninger. Likeså besøker han Cistercienserne i Frankrike. Han uttalte at ved å studere munkeordenen i dag kan vi også vite mye om hvordan det må ha vært i Cistercienser-klosteret på den tiden det var virksomhet her.

Flere av oss var opptatt av at deler av gårder i Frogn har vært i Hovedøya klosters eie.

Denne hilsenen sendte han oss 12.april:
Takk for i går: Det var hyggelig å ta så interesserte mennesker med på en rundtur.

Når det gjelder eiendommene, er det viktig - som jeg presiserte innledningsvis da vi snakket om dem - at jeg bygger på Akershusregisteret fra 1622. Dette er altså basert på Hovedøya klosters eget arkiv. Cisterciensermunkene var kjent for å ha god orden, men man skal ikke utelukke at noe er luket ut i tiden mellom klosterets ødeleggelse i 1532 og arkivnøkkelens tilblivelse i 1622.

Man skal heller ikke utelukke at det av en eller annen grunn kan være annet stoff i Diplomatarium Norvegicum, som altså ligger på internett. Problemet med diplomatariet er at det hverken er kronologisk eller tematisk, og det er en kjempejobb å lete gjennom det. Dokumentene er på latin eller gammelnorsk, men har en kort innledning på moderne norsk.

Derfor vil mange være mere tjent med å lete i Regesta Norvegicum - som ikke ligger på nettet, men bindene er tilgjengelige i en billig utgave blant annet gjennom Akademikabokhandelen på Blindern. Regesta er ordnet kronologisk, og har skikkelig register - men når ennå ikke frem til Svartedauden. I Regesta er ikke dokumentene gjengitt, men verket har gode forkortelser av hvert dokument.

Både når det gjelder Diplomatarium Norvegicum og Regesta Norvegicum er det et problem at gårdsnavnene kan være vanskelige å tyde. En gård kan naturligvis ha hatt ganske andre grenser i middelalderen enn i dag, og den kan ha vært både atskillig større og mye mindre.

Når det gjelder bygdeboken burde det være mulig å etterspore hvor (og helst når) opplysningene om hver gård stammer fra, og det gir en mulighet for å sjekke mot diplomatariet som er søkbart.

Noen lenker dere kan ha nytte av, er adressene til de to cistercienserklostrene vi nå har fått i Trøndelag - på Tautra og i Munkeby:      www.tautra.no               www.munkeby.net

Karl Gervin har også skrevet bok om Cistercienserne: Klostrene ved verdens ende, Pax forlag 2007

Gervin har også egen blogg: http://karlgervin.wordpress.com/

Vi hadde et flott vårvær denne lørdagen og det ble mange fine bilder i albumet.

Nettside om Hovedøya: Hovedøya

Du er her: Forsiden / Arkivene / Nettsidearkiv / Hovedøya a a a