Leder:
Morten Svinndal
mob: 909 80 401
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
c/o leder Morten Svinndal
Åmålveien 47
1447 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 300
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 400
1 Follominne inkludert

Greta Christiansens Lokalhistorie

KAPITTEL 13

1814
MOT KRIGSTIDER - LITT ROMANTIKK OG KJÆRLIGHET -
KRIGSDELTAKERE - CHRISTIAN FREDRIKS BESØK -
REPRESENTANTER TIL VALGET AV EIDSVOLLSMENN.

Trelasteksporten ga gode inntekter til både Norge og Danmark i tiden frem mot 1814. Norske kjøpmenn klaget over mangel på forståelse for krav om bank og universitet. I vårt distrikt forteller gårdkjøp og sammensetning av befolkningen i Drøbak om gode tider.

I året 1801 bodde det 1091 mennesker i ladestedet Drøbak , 494 menn og 597 kvinner (barn her medregnet). 16 menn og 60 kvinner betegnes som almisselemmer, dvs. de levde av hva det lille samfunnet kunne gi dem. Det var hele 28 mannlige og 17 kvinnelige personer som tilhørte gruppen embetsmenn. "De Søefarende" talte 154 menn med 179 kvinnelige pårørende. 1 offiser og 4 soldater bodde i Drøbak. Det totale antall tjenestefolk var 25 menn og 83 kvinner. Gruppen kjøpmenn og kremmere bestod av 34 menn og 45 kvinner. Interessant er at Caspar Gad (32 år) er skolelærer for "et her på Stedet opprettet institutt ". Hans kone heter Fridricha Lovise Stochfleth. De har to tjenestepiker og 4 unge mannlige elever, 17 år, 11 år, 11 år og 10 år, i pensjon. Sannsynligvis var det flere elever ved "instituttet", for skolelærer Gad underviste sikkert flere enn "de udenbys Børn som ere i Pension i Huset". Hvor "instituttet" var, kan en bare gjette på, men det er ikke usannsynlig at det var det hus som kirke- byggeren Niels Carlsen forærte til skole for stedet, nemlig det som inntil for få år siden var Drøbak Apotek , rett over gaten fra Drøbak Hospital.

Berg gård i Frogn ble i 1792 kjøpt av kjøpmann Jens Larsen fra Christiania. Han var en krambodsvenn som hadde giftet seg med enken etter kjøpmannen han var ansatt hos. Denne enken hadde en niese som er kjent for sine livserindringer fra denne tid, Conradine Hansteen, senere Dunker. Som 14-åring var den gløgge Conradine sammen med sin mor og bror på sommerbesøk på Berg da Jens Larsen eide gården. Det var hennes første reise lengre enn til Lysaker.

Hun beskriver Jens Larsen som en "godlidendes mann" som kan lese og skrive. Da han giftet seg med kjøpmannsenken, tok han sine gamle foreldre ut av fattighuset og hjem til seg i kjøpmannsgården.

Den sommer Conradine Dunker skriver om fra Berg, bodde hele familien der. Da var det også en annen kvinnelig slektning der, en søster av presten i Vestby, og en ung fløyte-spillende herr Petersen fra Flensburg. Han kunne også synge og sang i tidens stil til jomfruen fra Vestby: "Skjelmske Pige, see på mig, uden Skulen, uden Svig! Åbent Hjerte, aabent Øie. Jeg vil spørge, svar mig nøie: Oden: Skulen, uden Svig: Skjelmske Pige, see på mig".

Endskapen ble imidlertid at prestens søster giftet seg med en etablert kjøpmann. Det er handelsstanden som står seg best og sikrest økonomisk, i hvertfall akkurat nå. Den sommeren på Berg gård gir i Conradine Dunkers erindringer et glimt av de forholdsvis velståendes liv på denne tid, men også et glimt fra et praktisk innstilt samfunn der penger og dyktighet telte. Ekteskapet var livberging for kvinnen og en nødvendig forutsetning for mannen.

En annen gård i Frogn som i sitt navn bærer minnet om en mer romantisk og på sin måte mykere tid enn vår, er Haneborg. Den hadde både vært selveiergods, klostergods, underbruk under og tilhørt toller Morten Lauritzens eiendommer. I 1811 kjøper trelasthandler Andreas Bugge i Drøbak den. Han bytter ut navnet Hauger med Hanneborg til minne om en elsket hustru, Johanne Cathrine.

Omtrent på samme tid satt en ung sorenskriver, enkemannen Christian Magnus Falsen på Vollebekk i Ås og skrev frierbrev til enken etter kjøpmann Brede Plade Stoltenberg i Drøbak. Stoltenbergs kjøpmannsgård i Drøbak kan være den nåværende biblioteksbygning ved Drøbak torg. Etter tradisjonen skal Falsen ha skrevet et utkast til Grunnloven der. Det kan være riktig, og det kan passe med ekteskap med Stoltenbergs enke. Stoltenbergsløkka er fortsatt navnet på den eiendommen der Rommeruds slakteri lå. At Stoltenbergsløkke lå der, peker også i retning av at Stoltenbergs kjøpmannsgård er det nåværende bibliotek. (En løkke var et jordstykke der de som bodde i bygårder, hadde hestene og kuene sine på beite, eller høstet for til dem. Hesten var nødvendig trekkraft til daglig transport av folk og varer, kuene ga melk og melkeprodukter til husholdningen.)

Årene frem mot 1814 i norsk historie er men enn travelt dagligliv med mer eller mindre romantiske kjærlighetshistorier i de lokale miljøer. Tiden var både optimistisk og romantisk. Det var tro på økonomisk vekst og fremgang. Det kan vi se av de foreninger som ble stiftet, for å forbedre jordbruket. Her i vårt fylke het foreningen "Agershus Patriotiske Selskab" som ble stiftet i 1776 , og den første formann var lagmann Hans Colbjørsen , svigersønn av kjøpmann Christen Carlsen, Drøbak (bror av kirkebyggeren Niels Carlsen). Hans slektning Hermana Colbjørnsen fra Stemsrud i Grue bodde på Froen og var gift med Peder Schøyen senior.

Men la oss se litt på sorenskriver Falsens frierbrev til madam Stoltenberg. Det er kanskje mer preget av ønsket om å få et menneske til nytte og hygge i huset, skjønt tonen er så ærbødig at madammen kunne føle seg som en dronning, tilbedt av en ridder i skinnende rustning. (Her følger brevet i avskrift)

Christian Magnus Falsens frierbrev til Madame Stoltenberg.

Wollebæk den 18de Jan. 1811

I det jeg vover aa tilskrive Dem kjæreste Madame Stoltenberg disse linjer, har jeg den sikre overbevisning at De, under enhver omstændighed, blot anser samme som udbrudet af mit hjertens inderste følelser. Hvad jeg ved min kones død ifjor har tabt, er Dem saa bekjendt, at jeg ikke behøver at give Dem nogen fortælling om min stilling siden dette tidspunkt. Som embedsmand, som fader, især som den der har faaet smag paa huslig lykke, kan jeg ikke leve uden at være forened med en kone, og ikke være lykkelig uden at være forened med en kone jeg elsker. uden at ville fornærme nogen anden, saa er der, blandt de fruetimmer som jeg kjender, ingen som jeg kunde ønske at forene min skjæbne med, ingen som jeg tror kunde erstatte mig mit tab, uden Dem. Den høiest mulige agtelse, som jeg alltid har baaret, og altid vil bære for Dem, maa være Dem borgen for at alle mine føleIser stedse skulle være Dem opoffrede, og dersom det står i det ene menneskets magt at gjøre det andet lykkelig, saa skal De blive det. Af min vens, capitaine Parr's yttringer har jeg grund til at haabe, at jeg ikke er Dem aldeles ligegyldig. Jeg vover derfor som redelig mand, at tilbyde Dem min haand og mit hjerte, og tør derhos forsikre Dem, at ligesom jeg, hvis jeg er lykkelig nok til at erholde Deres samtykke, i Dem haaber at finde en om veninde for mig selv, og en kjærlig moder for min søn, saaledes skal De ogsaa i mig stedse finde en tro og hengiven ven, og Deres børn en omhyggelig fader. Jeg forbliver under alle omstændigheder Deres aldeles hengivne og opoffrende ven.

C. M. Faldsen

Men Christian Magnus Falsen skrev ikke bare kjærlighetsbrev og juridiske dokumenter. Han var også interessert i jordbruk og næringsveienes fremgang. Han skriver og ber om råd mot ulveplagen i sitt distrikt. "at erholde oplysning om de sikreste Midler til at faa utryddet Ulve, der nu i de sidste Aar have saaledes taget Overhaand, at næsten ingen har været fri for deres Besøg". Altså, ulvehyl var vanlig i vinternatten i Frogn den gang, og ulven kunne påtreffes i skog og mark. Ja, historien forteller at så sent som i 1850-årene besøkte ulveflokken uthuset i Årungstua og trakk ut julegrisen som ble ulvemat istedenfor julemat en knitrende kald desembernatt med blank is på Årungen og kald, skinnende måne.

Fra en blomstrende økonomisk oppgangstid gikk tiden over til å bli også økonomiske ulvetider. Dønningene fra krigene i Europa hadde nådd vår kommune allerede ved århundreskifte, i 1801. Da sto slaget på Københavns red, og den 21-årige Andreas Baltzersen fra Drøbak ombord på blokkskipet "Prøvesteen" fikk en tresplint i høyre arm. Armen ble amputert med en glødende kniv. Baltzersen ble senere reservelos på sitt hjemsted. Slaget på Københavns red var en kamp mot engelsk overfall, og Baltzersen beholdt i resten av sitt liv et glødende hat mot alt engelsk. Han var en stor, kraftig mann som ofte gikk fra Christiania når han hadde loset.

En annen veteran som ikke var så god til bens, var los Niels Hansen (1791- 1867). Han fikk en kule i kneet da linjeskipet "Christian Fredrik" ble nedkjempet ved Sjællands odde i 1808 av to engelske krigsskip. Benet ble siden "krumt som et kariolhjul".

Ole Hansen Oppegård, f. 1788, døde som krigsfange i England , i "prisonen", under krigen 1807-1814. Sven Østensen Klommestein, som nylig hadde overtatt Ekeberg, døde av sykdom i felttoget i Spydeberg i 1808. Han var kjent for og ble gjenkjent under likkledet på sine store fotblader. Heldigere var den 14-årige jomfru Carlsen fra Drøbak som var ombord på et skip som ble oppbrakt av engelske krigsskip i Skagerrak. Hun ble sendt hjem med en sypose som gave fra de engelske offiserer.

Krigsårene 1807- 1814 var barkebrødstider og hungerår i Norge. Riktignok regnet man med at hvert tredje år var et uår, så sulten var ikke ukjent. Men det hadde alltid vært mulig med import av korn fra Danmark. Nå blokkerte England skipsfarten mellom Norge og Danmark. Jordbruket i Akershus er blitt betegnet som svakt i denne tid fordi hesteholdet var uforholdsmessig stort p.g.a. kjøringen av tømmer. Dessuten var det for lite havneganger til å drive storfe-holdet slik det ble drevet den gang da melkeproduktene ble produsert på sommerbeite. Vinterforingen var en sulte-foring for å få med seg flest krøtterliv vinteren over til en ny sommers produksjon. Vi vet ikke om dette også er typisk for Frogn. Men en kan vel anta at enkelte gårder la vekt på kornproduksjon. Et kornmagasin ble opprettet i 1812 uten at det er mulig å si hvor det var. Dessuten var det fisk i fjorden og vilt i skogen. Christen Praem som reiste i Norge for å beskrive de økonomiske forhold, skriver om Drøbak i 1806 at "det var en velhavende liden By". Han kaller de andre ladesteder, Hølen og Son, for "Smug- huller", dvs. smuglerreder. Dette siste kunne nok være en fordel i disse hårde krigstider, og en kan kanskje håpe at Praem tok feil av vår kommune i så måte.

Allerede i september 1807 reiste kapteinløytnant Fasting til Drøbak for å undersøke hva slags forsvarsanlegg som var nødvendig her. Han foreslår 50 kanoner. Det var det nok ikke mulig å skaffe. Kommandørkaptein Sneedorff som hadde ansvaret for sjøforsvaret overfor prins Christian August, foreslår 6 kanoner, og ellers stole på at kanonbåter kan forsvare det brede innløp, og at bommer kan være nok over de smale innløp.

Den optiske telegraf var et telekommunikasjonsmiddel som benyttet seg av speilblink fra høyde til høyde. Fra Fredrikstad gikk en optisk telegraflinje til Akershus over både Svelvik og Ildjernet med sidelinje til Drøbak over Hurum.

Den 18. juni 1814 fikk Drøbak besøk av den nyvalgte konge på Eidsvoll, nemlig Christian Fredrik. Han kom ridende fra Ås over Haver etter en inspeksjonsrunde i Østfold. Han tok inn hos kaptein Angel, sannsynligvis på Ullerud (det bodde også en kaptein Angel på Nordre Sogsti). Her måtte han vente litt til æresporten i Drøbak var ferdig reist. (Det var først kvelden før at Drøbaks innvånere hadde fått beskjed om dette celebre besøk. Unge piker strødde blomster for hans føtter, og fru Christiane Parr rakte ham en ekekrans. Ekeløv er seierens symbol, og eketrær vokser fortsatt her. Seieren for Christian Fredrik fulgte imidlertid ikke med denne ekekransen. Han var så på en inspeksjonstur til Kaholmene "hvor man holder på at bygge et Batteri som sammen med Kystbatteriene skal vanskeliggjøre gjennomfarten. Dette sted er nøklen til Christianiafjorden ".

Christian Fredriks innsats som kriger er hardt bedømt, men sansen for strategi, altså for hvilke punkter er viktige i et felttog, kan ingen fradømme ham.

Etter å ha spist aftens på Ullerud dro han om natten sjø-veien til Bygdøy, der han kom kl. 6 om morgenen.

Denne dagen i Christian Fredriks liv startet om morgenen på Askim hos pastor Hjort. Her gjennomgikk han spesial-kartene og planene for forsvaret av Østfold og inspiserte arbeidet med befestningene ved Langenes, der de siste skudd i felttoget kom til å falle. Han gikk over den pontongbroen ved Onstadsund som var den eneste de norske militære hadde utstyr til å bygge over Glomma , og rekognoserte i distrikter på den andre siden. Så steg han til hest og red over Kråkstad til Ås og Drøbak. Neste morgen var han altså på Bygdøy. Fysisk sett må denne mannen hatt krefter til mer enn å danse og holde vakre taler.

Den del av de politiske hendelser i 1814 som alle nordmenn (ikke kvinner) var kalte til å delta i, var edsavleggelsen for forsvar av fedrelandet og valg av menn til å velge Eidsvollsmenn. Den 25. februar var dagen i landets kirker. Menigheten møtte i Ås hovedkirke der sokneprest Lange forrettet, og svor å våge blod og liv for fedrelandet. Sorenskriver Falsen og bonde Baltzer Hoelstad ble valgt til å møtes med de andre fra Akershus for å velge utsendinger til Riksforsamlingen den 10. april.

På Riksforsamlingen møtte fra "Aggershus Amt": Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Kollerud.

De som skrev under protokollen i Ås kirke den 25. februar, var: losoldermann Abraham Samuelsen (1764-1848), tollbetjent Lønseth, seksjonssjefene Johan M. Burchardt og J. Nordbye, borgerne N. Heiss, Sven Hansen og Andreas Bugge. Bonde Svend Haver (1757-1829) er den eneste fra Frogn, de øvrige bønder er fra Ås.


Innhold

  • Forord
    Skrevet av Rolf Olsrud
  • Kapittel 2
    ELDRE STEINALDER, NØSTVET-TIDEN, 5000-3000 F. KR.
  • Kapittel 3
    JORDBRUK- YNGRE STEINALDER (3000-1800 f.KR.)
    BRONSEALDER (1800- 500 f. KR.)
  • Kapittel 4
    JERNALDER. (FØR-ROMERSK JERNALDER 500-0, ROMERTID OG
    FOLKEVANDRINGSTID 0-570, MEROVINGERTID 570-800.)
  • Kapittel 5
    YNGRE JERNALDER OG VIKINGTID (600-1000).
    GÅRDSNAVNENE FORTELLER
  • Kapittel 6
    DA HVITEKRIST KOM TIL LANDET.
  • Kapittel 7
    MIDDELALDERMENNESKETS LIVSVILKÅR.
  • Kapittel 8
    SVARTEDAUDEN OG ØDEGÅRDENE
    VEIENE - SYKDOMMEN OG DØDSFALLENE - MINDRE AVGIFTER
    GÅRDENE BLIR ØDE - ENKELTE GÅRDER - OPPGANG.
  • Kapittel 9
    HVOR BLE DET AV KIRKE- OG KLOSTERGODSET ETTER REFORMASJONEN?
    BYGDEFOLKETS PLIKTER OG RETTER I STYRE OG STELL FREM MOT 1660.
  • Kapittel 10
    HANDEL MED UTLANDET - DEN KATOLSKE TID - LADESTEDER, TOLLSTEDER.
    HOLLENDERTID - NORSKE SJØFOLK. TIDEN FRAM TIL 1680.
  • Kapittel 11
    EMBETSMENN OG KJØPMENN - TRELASTEKSPORTEN SOM NORSK NÆRING.
    SAGBRUKENE - DRØBAK FÅR KIRKE.
  • Kapittel 12
    SKATTEN, TØMMER OG PARYKKER. KRIGEN DRAR FORBI I 1716. VEIER OG VERTSHUS.
    SORENSKRIVER BEHMANS BERETNING FRA 1743.
  • Kapittel 13
    1814
    MOT KRIGSTIDER - LITT ROMANTIKK OG KJÆRLIGHET -
    KRIGSDELTAKERE - CHRISTIAN FREDRIKS BESØK -
    REPRESENTANTER TIL VALGET AV EIDSVOLLSMENN.

 

Publisert 06.07.2004
 
 
forsiden | program | styret | grupper | minneord | høringsutvalget | laura brun | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering
frogns historie | arkivene | innmelding | lenker | til toppen av siden