Leder:
Morten Svinndal
mob: 909 80 401
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
c/o leder Morten Svinndal
Åmålveien 47
1447 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 300
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 400
1 Follominne inkludert

Greta Christiansens Lokalhistorie

KAPITTEL 12

SKATTEN, TØMMER OG PARYKKER - KRIGEN DRAR FORBI I 1716. VEIER OG VERTSHUS.
SORENSKRIVER BEHMANS BERETNING FRA 1743.

Middelalderens skattesystem bygget på naturalhusholdningen. Skatten ble betalt med korn, smør, salt og fisk, skinn og huder, altså direkte i forbruksvarer. Men myndighetene trengte også annet til sin virksomhet. Nye skattekilder dukket stadig opp. Utførselstoll på tømmer er allerede nevnt.

Men selve tømmeret var også en tid gangbar skatt i kongens kasse. Flere ganger var bønder fra Frogn på herredagen som var en domstol av stattholder, kansler, adelsmenn og lagmenn. Den kunne ved siden av dommer også gi forordninger med lovs kraft fra år 1539. En bestemmelse av herredagen kalles en recess. Herredagen ble holdt i Oslo (fra 1624 kalt Christiania), og i 1587 førte Lauritz Horgen ordet for de 35 bøndene fra FolIo som fogden hadde anklaget for å ha levert for lite av pålagt tømmer. Lauritz forklarte at grunnen til at de ikke hadde levert furutrær av den oppgitte dimensjon, var at så svære furutrær ikke lenger fantes i FolIo. I stedet tilbød han penger direkte. Dette ble avslått av myndighetene. Tømmeret skulle kanskje til kongens sager eller til skips- eller husbygging, og da passet ikke kontant betaling i den planlagte drift.

I 1711 betalte sorenskriverenken på Berg en skatt på 6 riksdaler av "Fondanger", dvs. høyt oppbygget hodepynt av kniplinger og båndsløyfer, 4 riksdaler for en karjol til å kjøre til kirke med, videre skatt av 14 par sko. Den nye sorenskriveren betalte 3 riksdaler for sin parykk. Ordtaket "Det koster å være kar", kan passende anvendes her.

I tillegg til skatter og avgifter, plikt til underhold og utrustning av soldater hadde bøndene også skyssplikt. Den gikk ut på at bøndene skulle sørge for fri skyss til kongens verdslige og geistlige tjenere, adelsmenn og deres tjenere. Dette var ofte den reneste plage. Klagene over systemet var mange. Bøter var resultatet hvis ikke skyssplikten ble overholdt. Tollef på Haver fikk i 1630 en bot på en daler for ikke å ha skysset lensherren på Akershus, Mogens Gyldenstjerne. Det samme gjaldt Aslak på Garder som i 1667 ikke kjørte "Hans Excellence til Slottet".

Den første selveieren på Skorkeberg (fra 1726) ble i 1706 bøtelagt sammen med Einar Haver for ikke å ha kjørt takspon til kongens gård Skoftestad. Kjøring av kalk og sten til Vinger (Kongsvinger) var heller ikke populært blant Frognsbøndene. Det fremgår av bøter ilagt for skyssforsømmelser i 1682. "Bøndene ble strengeligen advaret" heter det også.

Årene fra 1709 til 1720 er i rikshistorien historien om krigen med den svenske konge Karl XII. I Frogns historie er det historien om en kanonkule i åkeren på Sønstedal , et nedbrent hus på Haslum , og tradisjoner om hvor den vidfarne Svenskekongen hvilte her i bygda.

Soldatene fra vår kommune som i 1709 dro i krig for å gjenerobre Båhuslen , vet vi lite om. Uniformen til Akershusiske regiment var lysegrå eller hvitgrå med grønne oppslag. Dragonene herifra hørte til Følckersambs dragonregiment (senere von Øtken ). De hadde blå uniformer med hvitt underfór og oppslag. Regimentet ble kalt Det blå dragonregiment. Den enkeltes navn og hva det hendte dem, er ukjent i dag. Fra Ås kjenner vi von Øtkens Livkarl, Dragonvaktmester Engelbreth Jacob Smebøl som senere ble skysskaffer og gjestgiver på Skyssjordet i Nordby. I hans gravsang heter det at han hadde "med et stridbart Mod lukt øyne paa en Mand, Som av Kong Carl var sat høyt i Ære-Stand". Ja, von Øtkens Livkarl vekslet kuler med en svensk oberst "saa at den Oberst fik igiennem baaret Huuler". Von Øtkens dragoner var med ved Norderhov , så det er sannsynlig at dragoner fra Frogn også var med der.

Akershusiske Regiment fikk god attest ved mønstringene før krigen. Det var "udi Exercicien saavel som Munderingen fuldkommen perfect". Brigader Følckersamb var kjent fra tidligere feider med svenskene og for sitt gemytt. "Munter i omgang", sa presten Wilse i Spydeberg. Hans overordnete brukte uttrykk som "skjelle og smelle" om hans uttrykksmåter.

Den 20. mars 1716 marsjerte Karl XII selv fra Hølen over Ås prestegård til Vinterbro. Her dro han ned på Bunnefjorden og derifra isen til Oslo. Karl XII ble der så lenge beleiringen varte, men svenske avdelinger gjorde flere utfall bl.a. til Nesodden. Det er fra et slikt utfall at gårdene nord i Frogn har fått sine tradisjoner om Karl XII.

Det er bevart meget skriftlig materiale om forberedelsen til denne 11-årskrigen. Arbeidet med proviantforsyningen er meget opplysende om kostholdet på den tid. Transporten av provianten pålå bøndene, og klagene over skyssplikten for det offentlige var mer tallrik enn før og med særlig god grunn. Meget av kornet til brødet: rug, bygg, havre, måtte importeres fra Danmark. Maling og baking og lagring var problemfylte operasjoner.

Det som imidlertid var av de største problemer, var at de norske soldatene fikk magesyke og ble "svake" av rugbrød med surdeig. De var vant til hardbrød dvs fIatbrød , av bygg eller havre og vann. Det tok sin tid innen de ble vant med surdeigbrødet. Brødet ble lagret som hardt brød. Det harde brødet var også stridsprovianten, for det ble delt ut sammen med skarpe skudd. Men de norske magers reaksjon på surdeigsbrødet av rug forteller at både kornsorten og bakemåten var uvant her i landet, og at flatbrødet var den vanlige brødmaten.

De reisende av stand og stilling skulle altså ha fri reise. På vertshusene, kroene og herbergene måtte de betale for seg som andre. Og slike bevertningssteder var det nok en del av i århundrenes løp i Frogn. Den store gjennomgangstrafikken gikk gjennom Ås, over kirken og Korsegården , men Husvik og senere Drøbak var viktig for trafikken sjøveien. Hva det fantes av vertshus innerst i Bunnefjorden, vet vi ikke. Men at det var et vertshus i Stranda , innerst i Bunnefjorden rett overfor Mien , er sannsynlig. Brukeren av Horgen i 1665, Jens Matsen, fikk gjestgiverbevilling i 1665. Men mannen i Froens "Qvernhus" , Peder Sivertsen, sannsynligvis mølleren, drev kro. Mannen på Horgen klaget til myndigheten over det. Det var sikkert større trafikk i Froen mølle der veien fra Ås kirke til Bunnefjorden gikk forbi, enn ved Horgen som lå et stykke fra veien mellom Ås og Frogn kirke. Denne veien gikk videre også til Mien innerst i Bunnefjorden, der den møtte veien fra Ås kirke, på østsiden av Årungen , Froen mølle over Nymølleåsen og ned til fjorden.

2. april 1710 bestemte myndighetene at det skulle være fergested i Drøbak, dette av hensyn til troppetransporter over fjorden. 2 ferger skulle bygges, dessuten skulle det være en robåt og en fast ansatt fergemann, alt i første omgang bare av militære hensyn.

Nå hadde det vært offentlig fergested i Drøbak før den tid. I 1690-94 var det en liknende ordning. Trafikk over fjorden til Hurum hadde det nok vært bestandig. I 1656 fikk Ove Jørgensen enerett eller privilegium på å drive vertshus på Drøbak som var en eiendom under Holter. De følgende eiere av Holter drev etterhvert både fergetrafikken og gjestgivervirksomheten. Her nevnes brødrene Ulrik og Fredrik Matsen. Sannsynligvis er det Fredrik Matsen som bygde det som senere er Skrivergården.

Ellers er det kjent at på øyene i Oslofjorden, Bergholmen og Kaholmene var det både servering og "øl-tapperie " for reisende. Ja, det finnes en beretning om at det muligens ikke var fritt for smugleri i fjorden, bl.a. av vin og brennevin i tønnevis. Men selvsagt kunne denslags tønner flyte i land av seg selv.

Sorenskriver Behman som bodde på Berg gård, er kjent for sin innberetning av 1743 til generalmajor og stiftbefalingsmann von Rappe. Stiftbefalingsmannen hadde sendt ut 43 spørsmål til sorenskriverne om alt i embetsdistriktet, fra grenser og beskrivelse til lokale ord og uttrykk. Behman svarer for Follo fogderi og sorenskriveri. På post 18, om innvånere i Follo, deres karakter og antall, svarer Behman at i 1742 døde det 504 og ble født 159. ( I Ås med Frogn er tallene i kirkebøker henholdsvis 167 og 83.) Dødsårsaken for de fleste var sult, for 1742 var et stort hungerår.

Ifølge andre hadde kornet slått dårlig til i flere år etter hverandre. I 1742 ble jorden sent bekvem til såing, det var kaldt og regnfullt. Nattefrosten tok det umodne kornet allerede i juli-august. I tillegg kom det mark (insektlarver) som åt opp det som var igjen av avlingen. Folk døde av sykdom og sult. De forsøkte å leve av gress og bark, men døden gjorde svære innhugg i en underernært og sultende befolkning. Tilbake til sorenskriver Behmans beskrivelse av Follougs Indvaanere: "Indvaanerne på Folloug ere i Almindelighed begavede med gode Naturens Gaver, haver een Reen Hjerne, hurtig Begreb og sund Forstand at dømme om een Tings Egenskab: men som Kjøb- og Ladestæderne ere i Nærheden, saa gaaer det med dem, som alle andre Bønder i liige Tilfælde, at mange ere afviigne fra deres gamle norske Forfædres ærlige og tarvelige Levemaade, og derimod hengiven til Underfundighed, samt til vellystigt Levnet, deels i Mad, deels i Klæde-Dragt og deels i Mad, Drick, Dobbel og Løsaktighed etc." Stiftamtmannens spørsmål gjaldt både Follo-fogderiets grenser, geografiske forhold som fjell, sjøer, øyer, klimatiske forhold, næringsveier, fornminner, husdyr, eventuelle mineraler for gruvedrift, og særegne dialektord og egennavn.

Sentraladministrasjonen, her stiftamtmannen og kanselliene i København (i dag fylkesmannen, direktoratene og departementene) ville ha god oversikt og "godt grunnlag for sine avgjørelser og bestemmelser". Området for det eneveldige kongedømme i tvillingrikene var alt som skulle skje der, enten det gjaldt skog- og jordbruk, fiske, handel eller antall retter på innvånernes festbord.

Hungerår var fortsatt en katastrofe selvom befolkningen nå tok seg forholdsvis raskt opp igjen. Menneskene hadde etterhvert fått både hjelpemidler og et bedre organisert samfunn i kampen for å fravriste naturen til livets opphold for en sakte voksende befolkning.

Naturalhusholdningen er på vei ut. Pengehusholdningen gir større muligheter til variasjon både i måten å angripe natur-ressursene på og få utbytte av dem. Jord- og skogbrukeren kunne selge sine produkter for penger og bruke dette byttemidlet til å kjøpe hva han trengte. Som eksempel nevnes det helt nødvendige saltet. Før kokte man inn sjøvann og brukte ved rett fra egen skog til det. Etterhvert gikk man over til å selge skogsproduktene og kjøpe salt fra Frankrike. For, for å koke ett skippund salt av sjøvannet i Frogn ble det brukt ved for mer enn det kostet å kjøpe to skippund fransk (altså importert) salt.


Innhold

  • Forord
    Skrevet av Rolf Olsrud
  • Kapittel 2
    ELDRE STEINALDER, NØSTVET-TIDEN, 5000-3000 F. KR.
  • Kapittel 3
    JORDBRUK- YNGRE STEINALDER (3000-1800 f.KR.)
    BRONSEALDER (1800- 500 f. KR.)
  • Kapittel 4
    JERNALDER. (FØR-ROMERSK JERNALDER 500-0, ROMERTID OG
    FOLKEVANDRINGSTID 0-570, MEROVINGERTID 570-800.)
  • Kapittel 5
    YNGRE JERNALDER OG VIKINGTID (600-1000).
    GÅRDSNAVNENE FORTELLER
  • Kapittel 6
    DA HVITEKRIST KOM TIL LANDET.
  • Kapittel 7
    MIDDELALDERMENNESKETS LIVSVILKÅR.
  • Kapittel 8
    SVARTEDAUDEN OG ØDEGÅRDENE
    VEIENE - SYKDOMMEN OG DØDSFALLENE - MINDRE AVGIFTER
    GÅRDENE BLIR ØDE - ENKELTE GÅRDER - OPPGANG.
  • Kapittel 9
    HVOR BLE DET AV KIRKE- OG KLOSTERGODSET ETTER REFORMASJONEN?
    BYGDEFOLKETS PLIKTER OG RETTER I STYRE OG STELL FREM MOT 1660.
  • Kapittel 10
    HANDEL MED UTLANDET - DEN KATOLSKE TID - LADESTEDER, TOLLSTEDER.
    HOLLENDERTID - NORSKE SJØFOLK. TIDEN FRAM TIL 1680.
  • Kapittel 11
    EMBETSMENN OG KJØPMENN - TRELASTEKSPORTEN SOM NORSK NÆRING.
    SAGBRUKENE - DRØBAK FÅR KIRKE.
  • Kapittel 12
    SKATTEN, TØMMER OG PARYKKER. KRIGEN DRAR FORBI I 1716. VEIER OG VERTSHUS.
    SORENSKRIVER BEHMANS BERETNING FRA 1743.
  • Kapittel 13
    1814
    MOT KRIGSTIDER - LITT ROMANTIKK OG KJÆRLIGHET -
    KRIGSDELTAKERE - CHRISTIAN FREDRIKS BESØK -
    REPRESENTANTER TIL VALGET AV EIDSVOLLSMENN.
Publisert 06.07.2004
 
 
forsiden | program | styret | grupper | minneord | høringsutvalget | laura brun | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering
frogns historie | arkivene | innmelding | lenker | til toppen av siden