Leder:
Morten Svinndal
mob: 909 80 401
info@frogn-historielag.org
Adresse:
Frogn Historielag
c/o leder Morten Svinndal
Åmålveien 47
1447 Drøbak
Bankgironr:
0530 49 53618
Kontingent
Enkeltmedlem - kr 300
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 400
1 Follominne inkludert
Du er her: Forsiden / Frogns historie / Gretas lokalhistorie / Kapittel 2
a a a
Greta Christiansens Lokalhistorie
KAPITTEL 2
ELDRE STEINALDER, NØSTVET-TIDEN, 5000-3000 F. KR.
De første menneskene som kom til Frogn, kom fra sjøen. De padler inn mellom øyene, Frogn-øya, Nesodd-øya og mange småøyer. Alt som i dag ligger lavere enn 50-60 m. over havet, var da oversvømt av havvann. Strandlinjen lå 50-60 m. høyere enn i dag.
Vi har funnet spor etter folk etter siste istid både i nord og syd og midt i Frogn. Vi har funnet noen av redskapene deres, særlig økser av stein, både ved Solberg og ved Glenne, på Froen, Tverrkjegla og ved nordre Digerud. Vi vet ikke om de er de første beboere i Frogn etter istiden. Men de er de første det er funnet spor etter.
Ved Høgnipen i Østfold er det funnet spor etter en boplass fra ca. 8000 år f. Kr. , altså ca. 4000 år eldre enn funnene i Frogn.
Hvor kom disse menneskene fra? Vi tror at de kom fra det som i dag er Syd-Sverige, men den gang fastland sammen med Danmark, eller fra det fastlandet som i dag er en del av Nordsjøen sydvest for Danmark.
Egentlig vet vi heller ikke sikkert hva slags farkoster de kom med, for ingen av dem er bevart. Vi går ut i fra at det har vært skinnbåter, kanoer av uthulte trestammer eller flåter av sammenbundne trestammer. De tok nok ikke reisen fra syd i et strekk. Det kan ha gått tusener av år fra de brøt opp og dro nordover, før de kom til Frogn og Ås.
Det er i Ås at den første boplassen til dette kystjeger- folket er funnet. Den ligger ved Sjøskogen på en gård som heter Nøstvet, like ved Pollevannet. Alt som særpreger dette folket, kalles Nøstvetkulturen, enten vi finner spor etter dem i vest eller øst for Oslofjorden, eller på Vestlandet, som på Hesperiholmen ved Bømlo.
De levde i flokker på fra ca. 25 til 100 mennesker. De trengte et stort område å leve av, for de brukte det viltet og de havdyrene (både sel og fisk) de fanget, til mat, redskaper, klær og hus. Området de måtte ha for å livberge seg, var kanskje 25 km2, kanskje 100 km2 pr. person. Det kom an på hvor meget det var å jakte på der. Og det var igjen avhengig av vegetasjonen, og av hvor kaldt eller varmt det var gjennom hele året.
Vi vet hva slags planter og trær det vokste her i Frogn på denne tiden. Blomsterstøvet eller pollenet er blitt bevart i myrene. Hver plante har sitt spesielle pollen, så på grunn av pollenet kan botanikerne finne ut hvilke planter som vokste for flere tusen år siden da pollenet blåste ned i myrene. Når de har funnet ut det, kan de fortelle hva slags klima det var. For hver enkelt plante har egne krav til fuktighet. De har også en øvre og nedre grense for hva de tåler av kulde, både sommer og vinter. på denne måten vet vi nokså nøyaktig hvordan planteveksten var i Nøstvettiden, og hvordan klimaet var da.
Klimaperioden kalles atlantisk tid, dvs. klimaet var fuktig og varmt (som ved Syd-Englands Atlanterhavskyst i dag). Årets varmeste måned hadde en gjennomsnittstemperatur som var 2 grader høyere enn i dag. Ellers ville ikke mistelteinen og bergflette (vill eføy) kunne ha vokst her, ja, helt opp til Mjøstraktene.
Klær og hus etter Nøstvetjegerne er heller ikke funnet. Vi vet at de har vært av skinn, for det fikk de på kjøpet når de drepte et dyr, f.eks. hjort eller bjørn for matens skyld. Eller kanskje fikk tak i en rev eller ulv for å pynte seg litt med skinnet av dem. Vi vet dette også fordi det er funnet mange småredskaper av flint som er brukt til å skrape og gjøre i stand skinn med. Men fiskekroker og spydspisser er ikke funnet.
Altså er det bare det som er av stein, som er igjen etter Nøstvetjegerne. Øksene deres er av stein som er tatt av fjellet i Frogn. En annen steinart som ble meget brukt på Vestlandet, var grønnstein fra Hesperiholmen ved Bømlo. Flint fantes bare i Danmark. Men noe flint var å finne i strandkanten. Den var drevet i land fra syd.
Hvorfor finner vi ikke fiskekroker og pilespisser av bein, eller rester av skinnteltene og rygg- og lendeskinnene deres? Alt dette er organisk materiale, og det er råtnet bort i tidens løp. Nøstvetjegerne bodde dessuten på åpne boplasser hvor været fikk godt tak, ubeskyttet som de var når skinnteltene var borte. Dessuten er det gått mellom 7000 og 5000 år siden de levde sine liv her i solvarme hellinger.
Hvorfor dro de ikke inn i landet? Kan hende de fulgte noen elver innover, men foreløpig er det ikke noe funn etter dem som kan fortelle om noe slikt. Kanskje de også flyttet med årstidene?
Landet var dekket av furuskog, som etter hvert gikk over til eikeblandingsskog med svartor, alm og lind. Bergfletten hang som trolske lianer på trærne. Ulv, bjørn, rev, gaupe, hare, ekorn, bever, mår og røyskatt fant både ly og mat i skog og lund. Elg og hjort var verdt å jakte på for kjøttets skyld, villsvinet likeså.
Men Nøstvetjegerens øks var ikke egnet til å felle trær med. Det var en tverrøks. Det er slike økser som er funnet på nedre Glenne. Skaftet er borte. Øksen ble surret til det med våte skinnremmer. Når de tørket, satt øksen fast nok, men den var lite å hjelpe seg overfor metertykke trestammer.
Nøstvetjegerne er også blitt kalt saltvannsjegere. Det betyr at de bodde like ved havet og levde vel så meget av hva det ga av fisk, fugl og skjell som av skogens ville dyr. Hvordan kan vi vite hva de spiste? Enkelte steder ved kysten slo folk seg ned i huler og under hellere. Knoklene etter dyrene de spiste ble liggende i dynger. Laget i bunnen av dyngene er like gamle som den tid Nøstvetjegerne levde her. Her har dyngene vært beskyttet mot vær og vind. Derfor vet vi hva de kan ha spist. Ja, et sted (Frebergsvik i Vestfold) er det til og med funnet knokler av en hund. Hunden er det første tamdyret (husdyret) mennesket hadde, og Nøstvetjegerne hadde god bruk for et slikt, både til å varsle om villdyr og til å spore opp viltet.
Et hjelpemiddel som arkeologene (de som prøver å finne ut hvordan folk levde for lenge siden ved bl.a. å se på gjenstander de finner etter dem) er C14 metoden. Her måles den radioaktive strålingen fra karbonet i det man finner fra fjerne tider. Mengden av radioaktivitet forteller omtrent hvor gammelt det er.
Kan vi forestille oss Frogn i årene 5000 til 4000 f. Kr.? Det går an å finne ut hva som den gang var Frogn ved hjelp av ekvidistansene på kartet. I tankene kan vi ta en padletur mellom øyene. Kanskje vi kan få en skikkelig flyndre over Ullerudsletta, eller en gråsel ved Hallangen. I eikeskogen over Hareåsen grynter en villsvinfamilie. Jo, det kan bli litt av et festmåltid: Hvis ikke bjørn, ulv eller gaupe forsyner seg av både jeger og vilt.
Innhold
- Forord
Skrevet av Rolf Olsrud - Kapittel 2
ELDRE STEINALDER, NØSTVET-TIDEN, 5000-3000 F. KR. - Kapittel 3
JORDBRUK- YNGRE STEINALDER (3000-1800 f.KR.)
BRONSEALDER (1800- 500 f. KR.) - Kapittel 4
JERNALDER. (FØR-ROMERSK JERNALDER 500-0, ROMERTID OG
FOLKEVANDRINGSTID 0-570, MEROVINGERTID 570-800.) - Kapittel 5
YNGRE JERNALDER OG VIKINGTID (600-1000).
GÅRDSNAVNENE FORTELLER - Kapittel 6
DA HVITEKRIST KOM TIL LANDET. - Kapittel 7
MIDDELALDERMENNESKETS LIVSVILKÅR. - Kapittel 8
SVARTEDAUDEN OG ØDEGÅRDENE
VEIENE - SYKDOMMEN OG DØDSFALLENE - MINDRE AVGIFTER
GÅRDENE BLIR ØDE - ENKELTE GÅRDER - OPPGANG. - Kapittel 9
HVOR BLE DET AV KIRKE- OG KLOSTERGODSET ETTER REFORMASJONEN?
BYGDEFOLKETS PLIKTER OG RETTER I STYRE OG STELL FREM MOT 1660. - Kapittel 10
HANDEL MED UTLANDET - DEN KATOLSKE TID - LADESTEDER, TOLLSTEDER.
HOLLENDERTID - NORSKE SJØFOLK. TIDEN FRAM TIL 1680. - Kapittel 11
EMBETSMENN OG KJØPMENN - TRELASTEKSPORTEN SOM NORSK NÆRING.
SAGBRUKENE - DRØBAK FÅR KIRKE. - Kapittel 12
SKATTEN, TØMMER OG PARYKKER. KRIGEN DRAR FORBI I 1716. VEIER OG VERTSHUS.
SORENSKRIVER BEHMANS BERETNING FRA 1743. - Kapittel 13
1814
MOT KRIGSTIDER - LITT ROMANTIKK OG KJÆRLIGHET -
KRIGSDELTAKERE - CHRISTIAN FREDRIKS BESØK -
REPRESENTANTER TIL VALGET AV EIDSVOLLSMENN.