Leder:
Arne Rød
mob: 909 26 280
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

Du er her: Forsiden / Arkivene / Nettsidearkiv / 5.mars-kvinners stemmerett printericon a a a

5. mars - Kvinners stemmerett - hundreårsjubileum

Foredrag  holdt  på  årsmøtet i 2013  ved  Tore Vik           Bildealbum på Picasa  

Innhold på denne siden
* Foredraget skrevet av Tore VikDrøbak by  -  Frogn herred  -  Frogn kommune 1962  -  Betydningen
* Oversikt over noen årslønner i 1900
* Kronologisk oversikt over den nasjonale utviklingen
* Kronologisk oversikt over valgene i Drøbak bystyre før 1962
* Kronologisk oversikt over valgene i Frogn herredstyre før 1962
* Kronologisk oversikt Frogn kommunestyre 
* Kort biografi om Eugenie Lassen, den første kvinnelige politikeren   
* Kort biografi om Laura Skibak, nesten den første  
* Kort biografi om Lovise Alette Fredriksen
* Kort biografi om Gunvor Margrethe Simonsen    
     
Se også sidene på Lokalhistoriewiki.no om De 100 første i politikken

Hvilken betydning fikk alminnelig stemmerett 
for kvinner i Drøbak og Frogn?

Vi markerer i år at det er 100 år siden Stortinget
vedtok alminnelig stemmerett for kvinner. Det var 
slutten på en lang kamp og en kronglet prosess.

I 1884 ble Norsk Kvinnesaksforening stiftet, og  
året etter kom Kvinnestemmerettsforeningen. Det
tok 28 år før formålet som den siste foreningen
kjempet for, ble virkeliggjort.

Bakgrunn

Vi markerer i år at det er 100 år siden Stortinget vedtok alminnelig stemmerett for kvinner. Det var slutten på en lang kamp og en kronglet prosess.

Da Venstre dannet sin første regjering i 1884 ble det på en måte en ny giv i politikken. Også kvinnene så nye muligheter. Samme år ble Norsk Kvinnesaksforening stiftet, og året etter kom Kvinne-stemmerettsforeningen. Det tok 28 år før formålet som den siste foreningen kjempet for, ble virkeliggjort. I løpet av disse 28 årene fant det sted en rekke dramatiske begivenheter som kunne få den mest utholdende til å gi opp, men kvinnene ga seg ikke. Selv med splittelse i foreningen i og med stiftelsen av Landskvinnestemmerettsforeningen i 1897, ble arbeidet ført videre om enn med to forskjellige strategier.

I løpet av kamptiden skjedde det imidlertid små ting som viste at utviklingen gikk i riktig retning – om enn langsomt. I 1894 ble det anledning til å avholde folkeavstemning i kommunene om salg og utskjenkning av brennevin. I slike avstemninger fikk alle voksne menn og kvinner anledning til å avgi stemme. To år seinere var det nære på at Stortinget vedtok alminnelig stemmerett for menn og begrenset stemmerett for kvinner. Odelstinget vedtok lovforslaget, men ikke Lagtinget, og lovforslaget falt i samlet Storting.

Det var ved denne anledning at Kvinnestemmerettsforeningen ble delt. Forslaget om delvis stemmerett for kvinner var uakseptabelt for mange av lederne i Kvinnestemmerettsforeningen. Det var såkalt census, og det innebar at bare kvinner med en årsinntekt på kr. 300 i landkommunene og 400 kr. i byene fikk anledning til å stemme. (Se informasjon om årslønn satt inn etter foredraget.)
Dette var tilfredsstillende for mange av kvinnene som soknet til Høyre, men de som soknet til Venstre og Arbeiderpartiet forlangte full stemmerett.

Stortingsbehandlingen i 1896 var et tilbakeslag i arbeidet for kvinnenes stemmerett. Nå fulgte de to foreningene ulike strategier. Allikevel gikk utviklingen videre. I 1900 ble det anledning for kvinner å sitte i fattigstyrene og i 1902 fikk de anledning til å være lagrettemenn og domsmenn.

I 1901 ble imidlertid et forslag som lignet det som ble forkastet i 1896 vedtatt, og kvinnene hadde fått stemmerett ved kommunevalg etter census. Det førte til at det at det var ca. 200.000 kvinner som kunne stemme ved kommunevalget i 1901.

Det var tydelig at utviklingen var på glid, men det varte altså ennå 12 år før målet var nådd.

1905 er et merkeår i Norges historie, og også i kvinnenes stemmerettskamp. Da det skulle holdes avstemning om Norge skulle gå ut av unionen, mente kvinnene at de likeså mye som mennene måtte få stemme. Da dette ikke lot seg gjøre – årsaken var mer enn diskutabel - tok Landskvinnestemme- rettsforeningen initiativet til å legge ut lister hvor kvinnene kunne skrive seg på, og på den måten gjøre sin mening gjeldende. Listene med ca. 300.000 navn ble overlevert Stortingets presidentskap 22. august.

Om høsten skulle det holdes ny avstemning. Denne gangen om hvilken statsform den nye staten skulle ha. Landskvinnestemmerettsforeningen henstilte til Stortinget at kvinnene måtte få avgi stemme, men henstillingen ble ikke behandlet, bare referert.

Selv om kvinnene ikke fikk stemme i 1905, hadde de fått vist sin samfunnsånd og genuine vilje til å ta del i samfunnsstyret. Tiden var nå overmoden for alminnelig stemmerett. I 1907 fikk kvinnene stemmerett ved census ved Stortingsvalg, i 1910 fikk de alminnelig stemmerett ved kommunevalg og endelig i 1913, fulle statsborgerlige rettigheter og alminnelig stemmerett.

Drøbak fram til kommunesammenslåingen

På det tidspunktet hadde det alt vært flere valg der kvinner fikk stemme, selv om ikke alle kvinner fikk delta. Det første valget der kvinner deltok, var kommunevalget i 1901. Dette valget var ikke listevalg, men ulike grupperinger offentliggjorde lister i Akershus Amtstidende som inneholdt navn på personer som ville gå inn for ulike saker. Den første listen som ble rykket inn som en «prøveballong» hadde ingen kvinner. Raskt kom det en ny liste med kvinner på 9. og 10. plass. Det skulle velges 20 representanter så det var 20 navn på listene. «Arbeiderne» offentliggjorde to lister, og det var to kvinner på begge listene – også de samme personene: Fru Oline Abrahamsen og frk Agnes Torp. Så kom det en liste som var satt opp «etter overenskomst med Drøbaks avholdsforeninger». På den listen sto fru Eugenie Lassen på 13 plass og frk. Laura Skybak på 18 plass, men da det kom ny liste, sto fru Lassen på andre plass og frk. Skybak på tredje.

Valget fant sted 5. desember. Det ble avgitt 313 stemmer, inklusive forhåndsstemmer. Det var 770 stemmeberettigede i Drøbak så valgdeltakelsen må betegnes som heller dårlig (41%). Ca. halvparten av stemmene ble imidlertid avgitt av kvinner. Det ble valgt en kvinne, og det var fru Eugenie Lassen. Hun fikk 253 stemmer og kom inn som nr. 10. Hun var likevel ikke den kvinnen som fikk flest stemmer. Det var frk. Laura Skybak – men hun sto ikke oppført i manntallet, og derfor var hun ikke valgbar. Akershus Amtstidende for 7. desember 1901 la hovedskylden på en forsømmelig manntallsopptager, men måtte innrømme at det ville vært naturlig om frk. Skybak selv hadde undersøkt om hun sto i manntallet da det ble lagt ut.

Fru Lassen var enke. Hun var 36 år da hun ble valgt og hun hadde to sønner, henholdsvis 9 og 6 år gamle. Laura Skybak som fikk mest stemmer av kvinnene, losjerte hos henne. Frk. Skybak var lærer på Middelskolen. Fru Lassen flyttet senere til Kristiania, og hun er registrert der i folketellingen for 1910.

Det er ikke mange spor etter fru Lassen i møteprotokollen for bystyret. Det hadde ikke så mange møter. De fleste sakene ble behandlet i formannskapet som laget sin innstilling. Samlet bystyre vedtok i de fleste tilfellene formannskapets innstilling, og i de få tilfellene da det var kommet fram avvikende forslag, ble disse sjelden vedtatt. Fru Lassen leverte ikke noen dissenser. 18. desember 1902 var hun sykmeldt. 22. september 1903 ble hun imidlertid valgt inn i skolestyret. De to siste gangene hun er omtalt i møteprotokollen har hun vært fraværende «uden Forfaldsanmeldelse». Det skjedde i løpet av 1904, det siste året som hun satt i bystyret.

Ved kommunevalget i 1904 var det listevalg. Det ble stilt to lister: Samlingspartiet og Folkepartiet. Det ble ikke så lett for fru Lassen å komme inn i bystyret. Hun sto på Samlingspartiets liste. Vi vet heller ikke om hun ønsket å bli gjenvalgt. Det kan være at de to fraværene uten å melde forfall ga beskjed om at hun ikke var så motivert for å fortsette. De to partiene fikk 10 representanter hver, og fru Lassen kom inn som suppleant for Samlingspartiet som nr. 3. Hun fikk 173 listestemmer. Hvorvidt hun møtte i bystyret ved forfall for de faste medlemmene, har det ikke lykkes å finne ut.

Ved kommunevalget i 1907 hadde Samlingspartiet endret navn til Drøbak Borgerlige Valgforening. Hver liste fikk 10 representanter, ingen kvinner, men begge partier hadde tre suppleanter som var kvinner.

I 1910 hadde alle kvinner anledning til å stemme. (Det var alminnelig stemmerett for Stortingsvalg som ble oppnådd i 1913.) I Drøbak var det listevalg med tre lister: Drøbak Borgerlige Valgforening, Arbeiderpartiet og Venstre. Arbeiderpartiet fikk inn 7 representanter, og en av dem var kvinne: Fru Lovise Alette Fredriksen. Hun ble nr. 6 av Arbeiderpartiets representanter.

På de andre listene kom det bare inn suppleanter: Drøbak Borgerlige Valgforening hadde tre, Venstre to. På den borgerlige listen var det fru Josefine Nilsen som fikk flest stemmer av suppleantene. Hun har sannsynligvis møtt flere ganger.

Neste kommunevalg var i 1913. Da var det fire lister, og det var lett å forstå hva listene sto for. Det var Høyre i samarbeid med Frisinnede Venstre, Arbeiderpartiet, Venstre og Avholdspartiet. Den listen som fikk størst oppslutning var Høyre og Frisinnede Venstre. De fikk 8 representanter. Arbeiderpartiet og Venstre fikk 5 hver og Avholdspartiet to. Denne gangen kom det ikke inn noen kvinner som representanter. Arbeiderpartiet mistet to representanter. Nominasjonsprosessen i Arbeiderpartiet hadde vært relativt åpen og 72% av partiets medlemmer hadde deltatt i arbeidet med å sette opp listen. Fru Fredriksen havnet på 18. plass. Det innebar at hun heller ikke ble valgt som vararepresentant. Det ble det imidlertid fra Høyre og Frisinnede Venstre, hele tre.

Vi må helt fram til 1919 før vi ser kvinnenavn i valgboken på en representant. Det er fru Gunvor Simonsen fra Arbeiderpartiet. Hun er den kvinnen som oftest figurerer i valgboken i Mellomkrigstiden, og hun er å finne helt fram til 1951.

Hun var gift med Carl Simonsen som satt i bystyret fra 1916. Han var en fargerik politiker for Arbeiderpartiet og han brant også for avholdssaken. Det var en viktig Arbeiderpartisak på den tiden, og Carl Simonsen reiste som foredragsholder og agiterte for avholdssaken.

Gunvor Simonsen er ikke så lett å se, men hun må ha vært et samvittighetsfullt og samfunnsbevisst medlem av bystyret. I perioden 1920—22 var hun også medlem av formannskapet. Først ble hun valgt til vararepresentant, men fra sommeren 1920 rykket hun opp som fast medlem. Hun satt også i ulike kommunale styrer og utvalg bl.a. satt hun i skolestyret fra 1917 til1920. I 1918 var hun en av stifterne av Drøbak Arbeiderpartis Kvindeforening.

Ved valget i 1922 var det igjen fire lister. Høyre gjemte seg bak den borgerlige liste, mens Venstre seilte under sitt eget navn. I Arbeiderbevegelsen var det turbulente tider, og det ble operert med både listen til Drøbak Arbeiderparti og Drøbak Socialdemokratiske Arbeiderparti. Høyre holdt stillingen med halvparten av representantene, Venstre fikk en representant mer, og da socialdemokratene fikk en representant, gikk Arbeiderpartiet tilbake med to. Resultatet ble at det igjen manglet kvinner i bystyret.

I 1925 ble fru postmester Dahl valgt inn som nr. 11 av 12 representanter for Den borgerlige liste. Nå begynte det å bli mange som ble valgt inn som vararepresentanter. I 1925 var det fire fra Borgerligliste, tre fra Arbeidernes fellesliste og en fra Venstre.

Møtte vararepresentantene ofte? Hadde de et ord med? Det er ikke lett å svare på det, for protokollene fra bare deler av tiden finnes i Folloarkivet. Ser vi derimot på tiden fra 1920-23, var det i tiden 1920-22 bare en vararepresentant. Det var Hanne Pedersen som sto på den borgerlige listen. Hun møtte aldri på noe bystyremøte. Fru Simonsen møtte imidlertid på de fleste møtene som fast representant og etter 20. juli 1920 som fast medlem av Formannskapet.

I perioden 1923-25 var det ingen representanter som var kvinner, men to vararepresentanter fra Borgerlig liste og en fra Venstre. Fru Anna Børsum var andre vararepresentant for Borgerlig liste. Hun møtte relativt ofte (8 ganger) på bystyremøter. Frk. Lise Hervig som var sjette vararepresentant møtte derimot bare to ganger i løpet av et drøyt år. For Venstre var fru Astrid Sørensen første vararepresentant, men hun møtte bare tre ganger i løpet av den samme perioden.

Det gikk helt fram til 1934 før Gunvor Simonsen dukker opp igjen som representant for Arbeiderpartiet, og hun sitter i bystyret helt fram til 1955, bare avbrutt av krigsårene, men det går faktisk helt fram til etter krigen før hun får med seg andre kvinner i bystyret.

I 1945 blir det store forandringer i Drøbaks politiske liv. Arbeiderpartiet går forbi Det Borgerlige Parti og får rent flertall i bystyret (11 av 20 representanter). To kvinner blir valgt: Gunvor Simonsen fra Arbeiderpartiet og Ingrid Aasheim valgt inn på Borgerlig liste.

I 1947 representerer Ingrid Thorvaldsen Høyre for første gang. Hun blir gjenvalgt både i 1951 og 1955. Gunvor Simonsen fra Arbeiderpartiet blir valgt i 1947 og 1951. I 1955 overtar Reidun Dahl for Arbeiderpartiet, og Ingrid Thorvaldsen har fått med seg Agnes Bille. For Venstre møter Astri Frisak i bystyret. Ved det siste valget før sammenslåingen av kommunene i 1959 blir det ikke valgt inn noen kvinner som faste representanter. Det sitter nå 21 representanter i bystyret, og de er fordelt mellompartiene med 12 for Arbeiderpartiet, 8 for Høyre og en for Venstre.



   Juleavslutning i Drøbak bystyresal 1956:  Fra venstre Johan Mønnich, David Kjellberg,
   Ingrid Thorvaldsen
, Helge Askautrud og  Rolf Thorbjørnsen
 
(Foto kopiert fra bildearkivet.origo.no - Drøbak og Frogn, tips fra Tom Erik Grannes.
    Per Erling Thorvaldsen i Villaveien 4 er barnebarnet til Ingrid.)

Frogn fram til kommunesammenslåingen

I Frogn har det ikke lykkes å finne valgboka for 1901, men av referat fra det konstituerende møte 10. oktober 1901, går det fram at det ble valgt 16 representanter som alle var menn. De startet på ny valgbok i 1904, og det tar lang tid før det dukker opp noen kvinne der. 1904 ble det avgitt 230 stemmer og det er oppgitt at det var 683 stemmeberettigede. Det gir en valgdeltakelse på 33,7%.

I Frogn var det ikke Iistevalg før i 1916. Det var lav valgdeltakelse. I 1907 ble det avgitt 230 stemmer av 691 stemmeberettigede (33,3%). Ingen kvinner ble valgt verken til representanter eller suppleanter.

I 1910 sank valgdeltakelsen helt ned til 24%. Fortsatt ble ingen kvinner valgt som representanter, men ved eget valg til «suppleanter» hvor det bare ble avgitt 38 stemmer, ble fru Dr. Asbjørnsen valgt som nr. 6.

I 1913 tok valgdeltakelsen seg litt opp, men fortsatt var det ganske dårlig: 28%.
Frk. Caspara Køia ble valgt til suppleant – nr. 14 av 16.



Frk Kaspara Køia var lærerinne på Dal skole i 1900 samtidig med lærer Salvesen. Hun ble ansatt i 1891 og skolet også på Digerud. Senere ble hun ansatt på Sogsti skole.

1916 var det altså første gang det var listevalg i Frogn. Partiene som stilte var: Høyre og Frisinnede Venstre, Venstre og Arbeiderdemokratene og Arbeiderpartiet. Det ble ikke valgt noen kvinne verken til representant eller suppleant.

Slik fortsetter det stort sett helt fram til krigen. Det kommer ikke inn noen kvinne i herredsstyret. Årsaken til dette var først og fremst at det nesten ikke var kvinner på listene, og de som sto der var ikke kumulert eller de sto nederst på listen. Det var nå gjerne tre eller fire partier som kjempet om velgernes gunst. Der var Bondepartiet (fra 1925), Arbeiderpartiet, Venstre og noen ganger Samlingsgruppen eller Samlingspartiet og i 1934 og 1937, Nasjonal Samling. NS fikk en representant i 1934 (ikke kvinne), ingen i 1937.

Når vi tar for oss listene, var det bare to kvinner på alle listene i 1922. Fru Sletholt var nr. 6 på Frogn samlingsgruppes liste. De fikk inn to representanter. Frk. Køia var nr. 13 på Venstres liste, og de fikk inn tre representanter.

I enkelte år var det ikke kvinner på listene i det hele tatt. Det skjedde i 1928. Marta Degerud og fru Darre Brandt hadde fått en «vill» stemme hver på Bondepartiets liste.

Første gang det velges inn kvinner i Frogn er 1947. Da får Bondepartiet seks representanter, Arbeiderprtiet fem, Høyre tre og Frie velgere to. På Arbeiderpartiets liste er Randi Granum kumulert som nr. tre, og hun kommer inn som nr. to. Både Høyre og Bondepartiet har vararepresentanter.

I 1951 er det Ingeborg Næss som kommer inn som representant for Høyre. De fikk bare inn tre representanter, men fru Næss ble valgt som nr. to og var kumulert som nr. tre.

Gjennombruddet i Frogn skjer i 1955. Randi Granum er tilbake for Arbeiderpartiet og Ingeborg Næss blir gjenvalgt. Hun får også følge av Greta Christiansen som kommer inn som siste representant for Høyre. Dessuten blir Randi Raanaas valgt inn som nr. seks (av syv) på Bondepartiets liste.

Ved det siste valget i Frogn som egen kommune blir Randi Granum gjenvalgt og for Høyre blir Laura Bruun valgt.

Den sammenslåtte Frogn kommune

Det første valget fant sted 25. september 1961. I det nye kommunestyret var det 31 representanter. Partiene fikk følgende representasjon: Arbeiderpartiet 16, Høyre 9, Senterpartiet fire og Venstre og Kristelig Folkeparti en hver. De kvinnene som ble valgt inn som representanter var Randi Granum fra Arbeiderpartiet. Hun hadde jo lang fartstid fra gamle Frogn. Fra Høyre ble Anna Ølnes valgt som nr.en.

Dette året var det mange vararepresentanter. Ragnhild Kjus fra Høyre hadde en teoretisk mulighet til å møte, men det hadde ikke Anna Holst. Arbeiderpartiet hadde 8 vararepresentanter, og av disse hadde fem mulighet til å møte.

I 1963 var det bare Arbeiderpartiet som hadde kvinnelige representanter. Solveig Nordli og Aud Jacobsen ble valgt som henholdsvis nr. fem og nr. ni av 16 representanter. Anna Holst og Mildrid Stensrud hadde liten mulighet for å møte selv om de var nr. to og tre, da Venstre bare fikk en representant. Da hadde Ragnhild Kjus fra Høyre større muligheter som andre vararepresentant for en gruppe på ni. Arbeiderpartiet hadde fire vararepresentanter som alle hadde en teoretisk mulighet til å møte.

Resultatet ble bedre i 1967. Arbeiderpartiet fikk igjen inn to kvinner som representanter. Det var Solveig Nordli som ble gjenvalgt og Ruth Groth som var ny. Det politiske bildet var igjen i ferd med å forandre seg. Arbeiderpartiet gikk tilbake med tre representanter mens Sosialistisk Folkeparti fikk inn en representant. Det samme gjaldt Kristelig Folkeparti. Fra Høyre kom Gretha Christiansen tilbake som nr. to, og hun fikk med seg Vilfrid Dirro som kom inn som 10. og siste representant fra Høyre.

Venstre fikk inn to representanter, og som nr. en Emilie Raumli. Senterpartiet fikk inn fire representanter, og ingen av dem var kvinner.

Slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var en tid med betydelig uro innen det politiske feltet. Alt den borgerlige regjeringen i 1965 innvarslet at den stabile perioden etter Andre verdenskrig var over. Miljøspørsmål kom på dagsordenen og kvinnene gjorde krav på større plass i det politiske bildet.

Kvinnekampen gjorde seg mest bemerket i forbindelse med kommunevalget i 1971 da kvinnene «kuppet» valget i mange kommuner og i store byer som Oslo og Trondheim ble det flertall av kvinner i bystyrene. Dette var et organisert opplegg hvor menn ble strøket og kvinner kumulert, og dette ble senere forhindret gjennom endringer i valgloven.

Hvilke konsekvenser fikk det for Frogn? Svært liten. Det ble det samme antallet kvinnelige representanter i kommunestyret i 1971 som i 1967. Rent politisk ble det en forandring. For Arbeiderpartiet ble Ruth Groth gjenvalgt, men hun fikk ingen med seg. Høyre fikk også denne gangen to representanter, men det var nye navn. Jorun Kolbjørnsrud kom inn som nr. fem og Ragnhild Haslum som nr. 10. Emilie Raumli ble gjenvalgt fra Venstre og på listen for Frogn Natur- og Miljøvern kom Ragnhild Evelyn Nilsen inn.

Det var fem av 31 representanter, det vil si 16% av representantene. Det var langt igjen, og nå var det 58 år etter stemmerettsreformen og 70 år etter første valg der kvinner fikk stemme.

Det gikk noe bedre i 1975. Da fikk både Arbeiderpartiet og Høyre inn tre kvinner hver som representanter. I tillegg fikk Senterpartiet inn en representant som var kvinne, altså til sammen sju kvinner i kommunestyret. Først i 1979 skjedde det et slags gjennombrudd: Arbeiderpartiet fikk inn fem kvinner av ni representanter. Høyre fikk inn tre av 13, Senterpartiet en av tre og Venstre to av tre. I alt ble det 11 kvinner som representanter. Dette utgjorde altså en kvinneandel på 35%. Fortsatt ikke 40%, men nærmere enn noen gang.

Det som imidlertid er den store milepelen, er at Frogn i 1979  for første gang får en kvinnelig ordfører – Jorunn Kolbjørnsrud fra Høyre. Hun blir sittende til 1987, men i 1999 blir Ruth Lilian Brekke valgt til ordfører. Hun sitter en periode.

Hva betydde stemmeretten for kvinner?

Vi har sett at en rekke kvinner engasjerte seg i kampen for å få fulle statsborgerlige rettigheter og få stemme ved både Stortings- og kommunevalg. Når en leser det som er skrevet om denne kampen, går det fram at det ikke var alle kvinner som var enig i at dette var noe å kjempe for. Holdningene gikk nok stort sett etter partigrensene, og det var Venstre og Arbeiderpartiet som hadde kvinne-stemmeretten som programpunkt. For Venstre gikk dette programpunktet inn og ut av programmet i 1990-årene.

Det at kampen pågikk så lenge førte kanskje til at holdningene endret seg etter hvert. Når vi ser på det første valget til kommunestyre som kvinnene kunne delta i Drøbak, er det oppgitt i Akershus Amtstidende at ca. halvparten av stemmene var fra kvinner. Dette var et valg med begrenset stemmerett, det var altså bare de som hadde inntekt over 400 kr. som kunne delta. Det skulle vel antyde at stadig flere kvinner så betydningen av stemmeretten. Men stemmerett var ikke helt enkelt å forholde seg til. Det er betegnende at frk. Skybak som var den kvinnen som hadde flest stemmer, ikke sto i manntallet. Hun var jo også ført opp på Avholdspartiets liste. Det kan også være interessant å se at det var mange som hadde «strøket» navn på Avholdspartiets liste, men likevel fikk begge de to kvinnene på listen mange stemmer.

I 1903 ble fru Lassen valgt inn i skolestyret. Det var jo en del av reformen at kvinner også kunne velges inn i kommunale styrer og nemnder. Blant de som ble innvalgt i 1903, var fru Augusta Øvstaas i vergerådet og frk. Laura Skybak og fru Eger i fattigstyret. En kan vel gå ut fra at det var nyttig for disse kvinnene å sitte i styrer og utvalg, for på den måten få erfaring fra politisk arbeid.

Jeg har funnet to leserinnlegg i Akershus Amtstidende for 3. desember 1910. Et innlegg som er undertegnet «En Kvinde» går inn for ar kvinnene skal ha egen liste: «Men kjære – tænkte jeg – i en saadan liden By som denne, kan der være mening i at kvinderne her vil tage Partihensyn ved Valget» -- «Kvnderne burde danne sig egen Liste og plukke ud, uden Partihensyn, af hver av de tre Lister som er faareslaaede af Mændene, de Personer hun finder mest passende til Valgkandidater» -- og de skal være de som ikke vil «være med at modarbeide sociale Reformer til Samfundets Beste, og dette er enhver sand og rettferdig Kvinne enig i.»

Det andre innlegget er skrevet av en mann under fullt navn (Otto Olsen). Han starter med å si: «naar vi nu skal gaa til Valg af de Mænd som i de 3 kommende Aar skal stelle med vor økonomiske Velfærd…..» Han konkluderer med : «Medborgere, lad os denne Gang bli enig om alene at vælge Mænd inn i vort Kummunestyre der med rolig Besindighed vil varetage vort Tarv, som ikke har til Formaal at bringe Tvedragt og Splid til stede».

Når vi nå markerer 100 år for alminnelig stemmerett for kvinner, kan en lett få det inntrykket at det var kjempet en kamp som nå var over. Det var langt fra tilfelle. Fra valgboken for Frogn kan vi hente fram noen eksempler på at det ikke var like lett for alle kvinner å benytte stemmeretten sin. Fra 1916: «N.N. anførersom forfaldsgrund at hun har flere smaabørn som maa ha tilsyn. Enstemmig bemerket valgstyret hertil! da stemmegivningen har fundet sted i fem timer (fra kl. 9-2) og da Fjøser ligger 3 a 4 km fra valgstedet, maatte mand og hustru i dette tilfelle ha indfundet sig til forskjellig tid i valglokalet saaledes at manden havde tilseet børnene under hendes stemmegivning, hvorfor enstemmig besluttedes: Forfaldsstemme …… godkjennes ikke.» I 1919 har vi et annet eksempel: «N.N. har som forfaldsgrund anført at hun er i omstendigheder, har 2 smaa barn at se til og er alene idet hendes mand er paa arbeid, da det ikke er opplyst naar hun venter sin nedkomst og da hun bor kun crk. 400 meter fra valgstedet fandt 3 av valgstyrets 5 medlemmer at forfaldsgrunden ikke kunne godkjendes.»
Kampen for kvinners stemmerett har nok i vår kommune også vært en kamp mot holdninger, både hos menn og kvinner. Spesielt i Frogn tar det lang tid før kvinnene synes. Dersom de står på listene, står de langt nede, og på de fleste listene står det ikke kvinner.

I Drøbak er situasjonen noe annerledes i og med at det blir valgt inn en kvinne som representant både i 1901 og i 1910. Dessuten står kvinner som suppleanter ved nesten alle valg. At kvinner ble valgt til kommunale verv har nok hatt betydning. De fikk anledning til å vise hva de dugde til.

Det løsner litt etter Andre verdenskrig, men det er et tankekors at det gikk helt fram til 1979 før kvinnerepresentasjonen i kommunestyret kom opp i nærheten av 40%.

Det kan være av interesse å referere en episode som Øystein Øystå nevner i siste bind av Bygdebokverket. Det er et brev fra Likestillingsombudet under Jorunn Kolbjørnsruds ordførerperiode mens Svanhild Larsen var rådmann. Det ble pekt på at når det gjaldt oppnevning av medlemmer til kommunale utvalg og verv, var på ingen måte lovens krav oppfylt. Det hadde også gått nedover med andelen kvinner i kommunestyret.

Men i 2013 er det fortsatt bare 35% av representantene i Frogn kommunestyre som er kvinner.

Frogn februar/mars 2013
Tore Vik

Kilder

Under utarbeidelsen er benyttet materiale som er lånt ut fra Folloarkivet.
Spesielt følgende protokoller har vært nyttige:

      Drøbak kommune, Valgstyre, Serie F – Valgprotokoller
      Drøbak kommune, Bystyre/Formannskap, Serie A – Møtebøker
      Drøbak kommune, Bystyre/Formannskap, Serie F – Styrer, råd og utvalg
      Frogn kommune, Valgstyre - Valgprotokoller
      Frogn kommune, Herredstyre/Formannskap, Serie A - Møtebøker

Mikrofilmkopier av Akershus Amtstidende er studert på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Det er avisene fra årene 1901, 1910, 1967, 1971, 1975 og 1979 som er studert.

Av litteratur er benyttet :
      Agerholt, A.C. 1973 (1937): Den norske kvinnebevegelses historie. 306 pp. Oslo: Gyldendal.
      Bull, E. 1979: Norge i den rike verden. Bind 14 i Norges historie. 511 pp. Oslo: Cappelen
      Frogn Arbeiderparti 2009: 100 år for et bedre samfunn. Frogn Arbeiderparti (1909-2009).
                                                171 pp. Drøbak.
      Øystå, Ø. 2001: Ny frihet og nytt Frogn. Frogn Bygdebokverk, bind 5. 346 pp. Frogn kommune.

Nettstedet Lokalhistoriewiki.no sine sider om De 100 første i politikken

+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Noen årslønner i 1900

På landet fikk en tjenestegutt  218 kr + kost og losji verdi kr 193
                      en tjenestejente 100 kr + kost og losji verdi kr 156
I byene   fikk  en tjenestegutt   303 kr + kost og losji verdi kr 299
                      en tjenestejente  130 kr + kost og losji verdi kr 241

Matroser på dampskip - 51 kr mnd    - 612 kr året (hvis det var jobb hele året)
Matroser på seilskip     - 50 kr mnd    - 600 kr året (hvis det var jobb hele året)

Det var også forskjell mellom byene i landet:
                       Kristiania   Drammen  Kristiansand  Stavanger   Bergen   Trondheim
Tjenestejente  - 160 kr      - 160 kr         -120 kr       - 120 kr    -120 kr     - 150 kr

TABELLER VEDKOMMENDE ARBEIDSLØNNINGER I  AARET 1900 s.15 og s.27
http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iv_060.pdf

Historisk statistikk: Arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn 
http://www.ssb.no/a/histstat/hist06.html

Kronologisk oversikt over den nasjonale utviklingen

(v. Bjørg Andersen - presentasjon på PC under møtet)

1885 – Kvinnestemmerettsforeningen stiftet
1894 – Anledning til å avholde folkeavstemning i kommunene om salg og utskjenking av brennevin
1896 – Kvinnestemmerettsforeningen ble delt på grunn av forslag om delvis stemmerett
         – census 300kr inntekt på landet og 400kr i byene.
            Høyrekvinner var fornøyd med dette, men ikke Arbeiderparti og Venstre.
1900 – Kvinner kunne få sitte i fattigstyrene (ca 2,24 mill innbyggere i Norge)
1901 – Kvinner kom med som lagrettemenn og domsmenn
1901 – Valg med census – 200.000 kvinner kan nå stemme
1905 – Folkeavstemning om oppløsing av unionen med Sverige - kun for menn.
            Kvinnene lagde egen avstemming og leverte lister med 300.000 stemmer.
1907 – Kvinner fikk stemmerett ved census ved Stortingsvalg
1910 – Kvinner fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg
           (ca 2,39 mill innbyggere i Norge)
1913 – Kvinner fikk fulle statsborgerlige rettigheter og alminnelig stemmerett.

Valgdeltakelsen for kvinner, særlig på landet, ble hemmet av lange reiser til valglokaler og liten avlastning hjemme fordi mennene ikke så noe poeng i å passe barn eller vikariere i fjøsstell så kona kunne få stemt.

Valgene til Drøbak bystyre

1901 – Ingen lister (Eugenie Lassen inn for avholdssaken)
1904 – 2 lister: Samlingspartiet og Folkepartiet (10 valgte +10)
           (fru Lassen suppleant for S.)
1907 – 2 lister: Drøbak Borgerlige Valgforening = Samlingspartiet + F. (10 valgte + 10),
           (6 kv. suppl.)
1910 – 3 lister: Dr. Borgelige V.f. + A + V ( A=7; Louise Fredriksen inn for A,
           Josefine Nilsen supl.for B.
        – til sammen 5 kv. suppleanter - 3 for B. og 2 for V.)
1913 – 4 lister: Høyre og Frisinnede venstre + A + V + Avholdspartiet (3 suppl. for H+)
1916 – 4 lister (ingen kvinner på listene)
1919 – 4 lister ; Gunvor Simonsen inn for A og avholdsaken var med helt til og med 1951
            Hanne Pedersen vara 20-22 for Borgerlige
1922 – Anna Børsum og Lise Hervig vara 23-25 for B. Astrid Sørensen vara for V.
1925 – Fru postmester Dahl for B.
1928 –
1931 –
1934 – Gunvor Simonsen for A.
1937 – Gunvor Simonsen for A.
Krigen 1940 - 1945
1945 – Ingrid Aasheim for B. Gunvor Simonsen for A.
1947 – Gunvor Simonsen for A. Ingrid Thorvaldsen for H.
1951 – Gunvor Simonsen for A. Ingrid Thorvaldsen for H.
1955 – Ingrid Thorvaldsen og Agnes Bille for H. Reidun Dahl for A. Astrid Frisak for V.
1959 – Ingen kvinner fast i bystyret.

Valgene i Frogn herredsstyre

1901 – Det ble valgt 16 representanter som alle var menn.
1904 – Ingen kvinner ble valgt verken til representanter eller suppleanter.
           Valgdeltakelse 33,7%.
1907 – Ingen kvinner ble valgt verken til representanter eller suppleanter.
           Valgdeltakelse 33,3%.
1910 – Fru Dr. Asbjørnsen ble valgt til suppleant. Valgdeltakelsen helt ned i 24%.
1913 – Frk. Kaspara Køia ble valgt til suppleant – nr. 14 av 16.
           Valgdeltakelsen opp til 28%.
1916 – Første gang listevalg i Frogn. Partiene som stilte liste var: Høyre og Frisinnede V,
           Arbeiderpartiet og Venstre og Arbeiderdemokratene. Det ble ikke valgt noen
           kvinne til verken representant eller suppleant.

I mellomkrigstiden kom det ingen kvinner inn i herredstyret, men det var kvinner som ville:
1922 – Fru Sletholt var nr. 6 på Frogn samlingsgruppe. De fikk inn 2 representanter.
            Frk. Køya (lærer) var nr. 13 på Venstres liste, og de fikk inn tre representanter.
1928 – Marta Degerud og fru Darre Brandt hadde fått en «vill» stemme hver på
           Bondepartiets liste.

Krigen  1940 - 1945

1947 – Randi Granum kommer inn som nr.2 for A. Både H og Bondep. har kv. vararepresentanter.
1951 – Ingeborg Næss kommer inn som representant for H. som nr 2 av 3repr.
1955 – Randi Granum valgt for A. Ingeborg Næss for H. og Greta Christiansen siste repr. H.
           Randi Raanaas valgt inn som nr. seks (av syv) på Bondepartiets liste.
1959 – Randi Granum gjenvalgt for A. og Laura Bruun valgt inn for H.

Frogn kommune 1962 - 2013

1961 – Valg 25.sept av 31 representanter: A - 16 repr. H - 9, Senterp. - 4, V - 1. KrF - 1
           Randi Granum for A og Anna Ølnes for H. Ragnhild Kjus vara for H, og
           Anna Holst vara for V.
1963 – Solveig Nordli nr.5 og Aud Jacobsen nr.9 av 16 for A. Ragnhild Kjus 2.vara for H.
           Anna Holst nr.2 og Mildrid Stensrud nr.3 for V som bare hadde 1 repr.
1967 – Solveig Nordli og Ruth Groth valgt for A.
           Gretha Christiansen nr.2 og Vilfrid Dirro nr.10 for H.
           Emilie Raumli nr.1 av 2 V-repr. Til sammen 16% kvinner i kommunestyret.
1971 – Ruth Groth for A, Jorun Kolbjørnsrud nr.5 og Ragnhild Haslum nr.10 for H.
           Emilie Raumli for V. Ragnhild Evelyn Nilsen for Frogn Natur- og Miljøvern.
1975 – A hadde 3 kvinner, H hadde 3 kvinner, Senterpartiet hadde 1 kvinne.
1979 – A fikk inn 5 kvinner av 9 representanter. H fikk inn 3 kv. av 13 repr.
           V fikk 2 kv. av 3 repr.  Senterp. fikk 1kv. av 3 repr.  40% kv.deltakelse
           Kvinnelig ordfører: Jorun Kolbjørnsrud for H satt i to perioder - 1979 - 1987
1999 – Kvinnelig ordfører: Ruth Lillian Brekke for H satt i en periode.

2013 – 35% av kommunestyret er kvinner
 

Eugenie Carolin Lassen f. i 1865

I 1901 ble hun valgt inn i bystyret i Drøbak som første kvinne, der hun representerte Avholdspartiet.
Hun var den eneste kvinnen som ble valgt inn ved kommunevalget i Drøbak i 1901, det første valget hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare bare de hadde en inntekt på 400kr.

Eugenie var datter av artillerikaptein Johan M.O. Fougner som var født 1834 på Ringerike, og Pouline Fougner, født 1834 i Kristiania. Selv ble hun født i 1865 i Falun i Sverige. Hun giftet seg med August Edvard Lassen, som var født i Bergen i 1859. Han var sønn av urmakermester Tørris Lassen og Johanne Caroline Lassen.

Ved folketellingen 1900 er Eugenie enke 35 år gammel. Hun bor i Storgata 38 i Drøbak sammen med sine to sønner Johan Fougner Lassen f. 1892 i Drøbak og Harald Fougner Lassen, født 1895 samme sted,
I samme bolig bodde det i 1900 en tjenestepike og en losjerende lærerinne, frk. Laura Skybak (se omtale nedenunder).
Eugenie LAssens eldste sønn er tekniker og den yngste går på gymnaset iflg folketellingen.

I 1910 bor hun i Oslo i Rosenborggt.10 i 3.etasje sammen med sønnene og en losjerende. Husleien er 750 kr året. Hun døde i 1926 i Oslo.
(Opplysningene er hentet fra Lokalhistoriewiki og Folketellingen av 1900 og 1910)

Frk. Laura Skybak f. Ca 1860

Laura Skybak var middelskolelærer i Drøbak.
Hun var fra Solør i Hedmark og bodde/losjerte hos enkefru Lassen.
Ved valget i 1901 fikk hun flest stemmer, men uheldigvis sto hun ikke i manntallet.
Den gang måtte en ha 400kr i formue i en by for å være valgbar.
Det kan tenkes at det var derfor hun ikke sto i manntallet, eller
fordi hun var ugift, eller fordi hun ikke hadde bodd der lenge nok. 

Frk. Skybak kjøpte seg eget hus - det huset som Bernhard Magnussen eier nåi Niels Carlsens gt.39.
Hun hadde iflg folketellingen av 1910, 4 leieboere: en kvinnelig tannlege, to kvinnelige barneskolelærere og en mann, en cand.jur som var kontorfullmektig.

Louise/Lovise (Aleth/Alette) Fredriksen f.1866

Louise/Lovise (Aleth/Alette) Fredriksen ble valgt inn i bystyret i Drøbak i 1910.

1888 ble Ferdinant Fredriksen(f.1856, 32 år) gift med Louise (f.1866, 22 år), og hun er datter av hans bror Johan Sigvart Fredriksen.
1900 er Ferdinant bosatt i Nordstranden, matr. nr. 368, (nå Hagenbakken 16) i Drøbak. Han er fragtemand med eget fartøy og bor sammen med konen Louise og barna Sigrid (f. 1889) og Fredrik Leonard (f. 1892).
1906 reiser sjømann og tømmermann Ferdinand Anton Fredriksen (50 år) alene til New York "for bedre fortjeneste".
1910 bor fragtemand Ferdinant, som hadde eget fartøy, samme sted med kona Louise og datteren Sigrid.
(Folketellinger i 1900 og i 1910 gir ganske detaljerte opplysninger.)

I 1910 reiser Fredrik Leonard F.(18 år) til S. Dakota "for bedre fortjeneste".
I 1911 reiser syerske Sigrid F. (22 år) til Canada "for bedre fortjeneste". Sammen med henne reiser kusinen og tanten (Johan Sigvarts datter) Ellevine Fredrikke F. (f. 1882 og da 29 år)
Det kan være Ferdinant og Louise som begraves i Drøbak henholdsvis i 1932 og i 1950.
Videre kan det være Lovise som blir innvalgt i Drøbak bystyre for Arbeiderpartiet i 1910, - samtidig
med farbroren Otto Fredriksen.
Lovise synes å ha bodd i Hagenbakken 16 til hun døde. Eiendommen ble overtatt av Mostrøm i 1953.

(Opplysningene kommer fra Tom Erik Grannes og folketellingen.)

Gunvor Margrethe Simonsen f. 1882

Fru Gunvor Simonsen var med i Arbeiderpartiet, og ble valgt inn i bystyret i 1919 - 37 år gammel. Hun er den kvinnen som oftest figurerer i valgboken i Mellomkrigstiden, og hun er å finne helt fram til 1951.
Hun var gift med Carl/Karl August Simonsen, sersjant, som satt i bystyret fra 1916. Han var en fargerik politiker for Arbeiderpartiet som også brant for avholdssaken. Det var en viktig Arbeiderpartisak på den tiden, og Carl Simonsen reiste også som foredragsholder og agiterte for avholdssaken. De fikk sønnene Johan f. 1907 og Dagfinn f. 1909. Folketelling 1910.
Gunvor Simonsen er ikke så lett å se, men hun må ha vært et samvittighetsfullt og samfunnsbevisst medlem av bystyret. I perioden 1920-22 var hun også medlem av formannskapet. Først ble hun valgt til vararepresentant, men fra sommeren 1920 rykket hun opp som fast medlem. Hun satt også i ulike kommunale styrer og utvalg, bl.a. satt hun i Skolestyret fra 1917 til 1920.

Det gikk helt fram til 1934 før Gunvor Simonsen dukker opp igjen som representant for Arbeiderpartiet, og hun sitter i Bystyret helt fram til 1955 bare avbrutt a krigsårene, men det går faktisk helt fram til etter krigen før hun får med seg andre kvinner i Bystyret.

 

Publisert 09.04.2013
(sist oppdatert 16.04.2013)
 

Du er her: Forsiden / Arkivene / Nettsidearkiv / 5.mars-kvinners stemmerett printericon a a a

 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden