Leder:
Solveig Krogsrud
tlf: 64 90 90 70
mob: 404 77 755
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

 

Referat fra 8.mai-møtet


                
MØTE I FROGN HISTORIELAG 8. MAI 2012

Leder i Frogn Historielag, Solveig Krogsrud, ønsket velkommen, og gav ordet til kveldens foredragsholder, Christian Hintze Holm. Han hadde fått som emne å snakke om Drøbaks utvikling på 1800- og 1900-tallet, men han valgte å konsentrere seg om tiden etter den sterke økonomiske ekspansjonen. Drøbak på 1700-tallet var preget av Carlsen-familien. Det var glansperioden. Også 1800-tallet var en ekspansiv periode, men rundt forrige århundreskifte kom Drøbak til et tidsskille. Dette var en situasjon som det var vanskelig å komme ut av. På 1700- og 1800- tallet var de statelige bygningene kommet opp. Det er ganske enestående å ha en slik samling så nær Oslo. Det som preget Drøbak etter århundreskiftet var stillheten etterpå. Hintze Holm siterte Gunnar Reiss Andersen som beskrev Drøbak som en perle, men perlen har avsluttet sin utvikling. Perlens paradoks er at den er forårsaket av en forstyrrelse, et sandkorn.

I 1905 var det ikke stillhet og stagnasjon. Da var Drøbak preget av at den var garnisonsby. Det var liv og røre. Oscarsborg var som festning umoderne da den var ferdig bygget. Det kom en ny utbygning i forbindelse med spenningen som bygget seg opp før 1905. Bl. a. ble torpedobatteriet bygd. Det ble satt i gang store byggearbeider for å forhindre angrep fra land. Det ble ingen krig, men hva betydde Oscarsborg i den forbindelse? Det er pekt på at kunnskapen om forsvarsanleggene i Kristianiafjorden hadde en avgjørende betydning for at forhandlingene førte til en fredelig løsning.

Det mest dramatiske som skjedde i Drøbak i 1905 var at en svensk seilmaker nærmest ble fordrevet fra byen, da det var ganske åpenbart at han som den eneste hadde stemt mot oppløsning av unionen.

Også første verdenskrig førte til stor virksomhet i Drøbak, både byggeaktivitet før krigen og nøytralitetsvakten under. I mellomkrigsårene ble imidlertid Forsvaret bygget ned, og den nådetiden som forsvarsbevilgningene hadde gitt Drøbak, var over.

Fremtiden så mørk ut. Årsaken var først og fremst at skipsfarten ble borte. I 1890 var det over 100 personer som var beskjeftiget med skipsfart, i 1910 var det bare få igjen. Imidlertid hadde endringen vært langsommere enn den hadde behøvd å være. Den umoderne flåten i Drøbak kunne fortsatt tjene penger på last som ikke krevde rask transport. Bl.a. var is-transporten med Drøbak-skutene fortsatt mulig.

Etter århundreskiftet utviklet Drøbak og Frogn seg i ulik retning. Frogn kom på en helt annen måte med i utviklingen av landbruket og den bedrete forbindelsen med Kristiania ført til at mange handlet der fremfor i Drøbak. Midt oppe i 1905-begeistringen var det nød i Drøbak. Det gjaldt ikke bare Drøbak, men også andre småbyer langs fjorden. Dampskipene holdt fjorden oppe om vinteren, slik at funksjonen som uthavn for Kristiania falt bort. Det hadde vært vekst i innbyggertallet helt fram til 1900, men så begynte det å synke. Det varte det helt fram til 1960 før tallene begynte å stige.

Tiltak på sentralt hold, hadde begrenset verdi. En statlig komité ble satt ned for å planlegge båthavn for fiskefartøyer. – Idyllen i Drøbak kom fordi utviklingen stagnerte. Det var kunstnerne som bidro til å hente fram idyllen. På 1870-tallet begynner kunstnerne å oppdage Drøbak. I sesongen satte de sitt preg på byen ved å skape liv og røre. Hintze Holm refererte ulike episoder som viste en enorm kulturforskjell mellom de fastboende og kunstnerne som strømmet til byen. Etter hvert som Kristiania vokste og grøntarealene ble bygget ned, ble Drøbak et populært utfartsted for Kristiania-borgere. Lystbåter ankom, og mange leide seg inn hos Drøbak-borgere som flyttet ut i bryggerhus o.l. og overlot hovedhuset til sommergjester. Det kom også gjester fra utlandet. I uken var Drøbak full av fruer og frøkener mens mennene skjøttet sitt arbeid i Kristiania.

Denne perioden ebbet ut med første verdenskrig. Det ble i løpet av 30 år, bare bygd 10 nye hus i Drøbak. Når det ikke var noen utvikling, ble det også nedgang i folketallet. Barnetallet gikk nedover og antallet pensjonister økte. Avisen Follo ironiserte over den alderstegne befolkningen, men stillstand ble ikke forfall. Under den raske ekspansjonen på 1890-tallet var det en livlig bygge- og anleggsvirksomhet. Biologen ble bygd, Kirkegata ble opparbeidet og plassen foran Hospitalet fant sin form, Torget ble ferdig. Drøbak fikk vannverk, kloakksystemet ble utbygd og på 1880-tallet kom det ny vei. Drøbak ble forskånet for store bybranner selv om enkeltgårder brant ned. Det førte til at det ble innført murtvang. De forandringene som skjedde ble likevel ikke så gjennomgripende. Drøbak framsto som en «blomsterby» i og med anlegg av alle hagene. De bildene vi ser fra «gamle» Drøbak i dag, er bilder fra den «ferdige» byen. De viser ikke all sølen og rotet som var i den ekspansive fasen.

Etter foredraget var det anledning til spørsmål og det ble spurt om «Trangvikposten» og Drøbak. Hintze Holm mente at Drøbak kan etterspores, men at mye inspirasjon også kommer fra andre småbyer langs fjorden. Han minnet også om at «Konene ved vannposten» som Hamsun skrev mens han var i Drøbak, også har innslag fra andre steder. - Det ble pekt på alle svenskene som kom til Drøbak i forbindelse med utbyggingen av Oscarsborg. Man av dem ble etter arbeidene var ferdig. Stemte de «ja» i 1905?

Publisert 23.05.2012
 
 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden