Leder:
Solveig Krogsrud
tlf: 64 90 90 70
mob: 404 77 755
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

Istrafikken i Frogn

REFERAT fra møtet i Frogn historielag 8. februar 2011                                          Bildealbumet
 
Tema for møtet var ”Istrafikken i Norge – på landsbasis og fra et lokalt synspunkt,” og vi hadde fått Jan Wold Hansen som foredragsholder.
 
Han startet med å peke på at istrafikken ikke var en utpreget norsk virksomhet selv om vi hadde spesielle forutsetninger. Behovet for naturis var til stede og den første som så mulighetene for eksport av is var amerikaneren Fredric Tudor. Hans forsøk med å sende is til de Karibiske øyene var ingen suksess, ikke minst fordi han ikke hadde noe system for omsetning av isen. Han gav imidlertid ikke opp, og fant etter hvert ut hvordan han skulle få omsatt isen. Etter hvert klarte han å sende is til India hvor den var etterspurt av de britiske offiserene og koloniembedsmennene.

Tudor kom i kontakt med White som tok seg av den teknologiske siden. Blant annet begynte de å skjære isen i blokker med spesielle issager. Kjennskap til den teknologien som ble utviklet kom via skippere til Norge. Vi vet ikke når det begynte i Norge, men det er kjent at is fra Folgefonna ble forsøkt eksportert i 1827 etter initiativ fra presten på stedet. Hans Henry Parr i Drøbak skriver i sin dagbok i 1849 at han har sendt en last med is til London.
 
Is ble skåret i de fleste europeiske land, f.eks. i Mellom-Europa hvor de benyttet bre-is. Det som var spesielt i Norge, var at isen ble eksportert. Da Wold Hansen startet med studier av is-eksporten i 1982 var det lite stoff å finne. Det stedet hvor det var mulig å finne informasjon var gjennom tollbøkene. Disse er imidlertid bare tatt vare på fra de årene da det var folketelling.
 
Til å begynne med ble isen hogd, men vi vet at Peder Anker på Rød herregård fikk anskaffet en issag fra USA 1847. Han fant imidlertid ut at iseksport ikke ville lønne seg.
 
Eksporten fra USA utgjorde 70-80.000 tonn mens det fra Norge var rundt 20.000 tonn.
 
I Norge ble mat vanligvis lagret i kjellere, men det trengtes is for kjøling av melk. Skulle isen eksporteres, var det flere problemer som måtte løses. Isen måtte produseres i løpet av relativt kort tid. På isdammene måtte isen skjæres og raskt transporteres til et midlertidig lager. Denne transporten foregikk i stor utstrekning med hest. Dammene lå gjerne et stykke fra ishusene, og slik topografien er i Drøbak var det ingen enkel sak å få hestetransport ned de bratteste partiene. Navnet ”Maurbakken” regner en med kom av at de strødde de bratteste kneikene med maurtuer for å bremse lassene. Kjettinger rundt meiene var en annen måte å bremse på.


          Jan Wold Hansen hadde en lydhør forsamling på Is-møtet

Ishusene nede ved stranda hvor isskutene kom inn, var bygget med utgangspunkt i erfaringer fra USA og Canada. De ishusene som vi kan se på gamle bilder fra Drøbak, var såkalte ”patenthus”. De hadde isolerte vegger, og isolasjonsmaterialet var som regel sagflis. Uansett smeltet noe is, og ishusene var alltid fuktige. Det gjorde dem svært utsatt for råte. Selve håndteringen av blokkene var heller ikke alltid like enkel. Blokkene frøs lett sammen.
 
Ettersom skipsfartutviklingen gikk videre, overtok dampskip med jernskrog. Jern er en god varmeleder og disse skipene var derfor ikke så velegnet til istransport. Spesialskip for istransport hadde derfor skrog av tre eller var foret med trevirke inn mot skutesidene.
 
Istrafikken bidro i stor grad til å sysselsette den lokale arbeidskraften. Det gikk også rykter om arbeidsmulighetene, og det er kjent at det kom folk med hest helt fra Värmland for å delta.
 
Ette foredraget kom det fram en del kommentarer og spørsmål. Det ble pekt på at Parr kunne ha et anstrengt forhold til arbeidskraften. Han var lite opptatt av skjebnen til familiene til de som omkom i skipbrudd.
 
Det ble reist spørsmål om hvorledes bygging av isdammene ble finansiert. Det kunne ikke gis noe konkret svar på dette, men sansynligheten taler for at det var Parr som bygde dammene.

 

Publisert 28.04.2012
(sist oppdatert 10.05.2012)
 
 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden