Leder:
Solveig Krogsrud
tlf: 64 90 90 70
mob: 404 77 755
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

Du er her: Forsiden / Registrering / Begrepsveiledning printericon a a a

Kulturminnebegreper

Veiledning til begrepsapparatet

GRAVMINNE
(11) Grav
Form:               Runde eller avlange røyser/hauger av varierende høyde (ofte 1-2 m) og omfang (i snitt mellom 5-10 m i diameter), jordblandet eller bygd opp av stein med noenlunde samme størrelse. Steinsetninger eller mindre steinringer. Ofte spor etter plyndring (søkk) i toppen av haugen. Bautaer kan forekomme.
Funksjon:         Gravsted.
Lokalisering:     Enkeltliggende eller i samling. I nærheten av, eller med utsikt til, ferdselsårer og/eller vann. Gjerne på steder med god sikt og ofte i tilknytning til samtidig bosetning. Kan forveksles med rydningsrøyser og naturlige hauger. Stedsnavn er ofte knyttet til gårdsnavn/bosetning eller avledet av haugenes form, størrelse, antall, beliggenhet eller forestillinger forbundet med den.

BOSETNING OG DYRKING
(21) Dyrkingsspor
Form:                Rydningsrøyser, åkerterrasser, åkerrein,  åkerhakk.
Funksjon:          Dyrking
Lokalisering:     Ofte i sørvendt, selvdrenert, lettdyrket terreng med høy bonitet. Stedsnavn en god indikator, for eksempel navn sammensatt med -åker, -eng, -øde, -gård, -aun, -stad, - seter,  -heim,  -bråte,  -kasa,  -svea. Dyrka mark som er markert på kart skal ikke registreres. Dette gjelder også maskinelt opplagte rydningsrøyser og rydningsstein langs dyrka mark i bruk. Spor etter beite, slått eller dyrking som kun er synlig i vegetasjonen, skal heller ikke registreres.
(22) Gjerde
Form:                Bygget opp i torv, stein og/eller tre, av varierende høyde, bredde og lengde.
Funksjon:          Eiendoms- og markskille, samleplass for rein og sau.
Lokalisering:     Ofte i tilknytning til gammel innmark/ferdselsåre, strategisk i forhold til rein/sauehold. Gjerder i eksisterende eiendomsgrense, nettinggjerder og nyere tregjerder skal ikke registreres.
(23) Tuft/ruin
Form:                Bygning i forfall eller omriss etter bygning, for eksempel voller, forsenkninger og groper, synlige fundamenter, trappehelle, peisrøys og syllsteiner. Kan i enkelte tilfeller forveksles med kull- og fangstgroper, samt milebunner.
Funksjon:          Uthus, bolig og produksjon/industri.
Lokalisering:     Uthus: I tilknytning til nåværende eller tidligere dyrket/skjøttet mark, overgang innmark/utmark, på slåttemark/eng, beite og tun. Se også dyrkningsspor, bygning.
Bolig: Tørr sandjord, morene, gjerne steder med utsikt, tilknytning til ferskvann. Se også dyrkningsspor og bygning.
Produksjon:      Ofte i tilknytning til spor etter annen virksomhet, ferdsel, råvareuttak og vassdrag. Stedsnavn som henspeiler på jordbruk, håndverk, industri, sag, kvern/mølle,  fløtning eller bosetning kan være gode indikatorer, se også dyrkningsspor, bygning.
(24) Bygning
Form:                Intakt bygning. Omfatter konstruksjoner i både tre og stein.
Funksjon:          Bolig, produksjon og uthus.
Lokalisering:     Som tuft/ruin. Bygninger avmerket på kart skal ikke registreres. Stedsnavn, se også dyrkningsspor, tuft/ruin.
(25) Gård/plass/seter
Form:                Bygninger eller spor etter slike som sammen med dyrkningsspor, gjerder etc. utgjør en enhet. Omfatter konstruksjoner i både tre og stein.
Funksjon:          Bolig, produksjon og uthus.
Lokalisering:     Som tuft/ruin. Bygninger avmerket på kart skal ikke registreres. Stedsnavn, se også dyrkningsspor, tuft/ruin.
(26) Grensemerke
Form:                Blinket og merket, av og til kappet, trestamme, steinrøys, mindre oppsatte steiner, ristning eller bolt.
Funksjon:          Eiendomsdele.
Lokalisering:     Eiendomsgrense eller ved vei. Merker i gjeldende eiendomsgrenser skal ikke registreres.
(27) Kulturvekst
Form:                Vekster som skiller seg fra den naturlige flora på stedet, for eksempel rabarbra, rips- og solbærbusker, frukttrær og forekomst av hageblomster.
Funksjon:          Som regel nytte- eller hagevekst.
Lokalisering:     I tilknytning til hustufter, tidligere dyrka mark eller beite.

FERDSEL
(31) Vei
Form:                Følger naturlige veilinjer i terrenget. Kan være slitt ned i undergrunnen (hulveier). Viktigere ferdselsårer ofte utbedret/ tilrettelagt med murverk, planering og oppbygninger.
Funksjon:          Ferdselsåre.
Lokalisering:     Gang og ridestier følger i større grad terrenget enn kjøreveier som var avhengig av slakkere stigninger og svinger. Andre aktiviteter som forutsatte transport er en god indikator, for eksempel flatmarksmiler og setring. Veier som er kartfestet eller som bærer preg av motorisert ferdsel skal ikke registreres.
(32) Kavlebru/bru/vad
Form:               Kavlebru: Ofte lite synlige trekonstruksjoner bestående av tvers- og langsgående stokker og/eller halvkløvninger, 0,5-3,0 meters bredde. Hviler i hele sin utstrekning på terrenget i motsetning til bru som bæres av pæler/steinkonstruksjoner.
                        Bru: Stein-, metall eller trekonstruksjon.
                        Vad: Naturlig eller menneskeskapt grunne. Steiner, gjerne flate, lagt i elvegrunnen med ujevn avstand.
Funksjon:          Ferdsel over elv, bekk eller myr.
Lokalisering:     Udrenerte myrer og våtmarker. Over elver og større bekker. Vad finnes i tilknytning til ferdselsårer der elveløpet krummer seg, smalner eller hvor vannet går stillere. Stedsnavn satt sammen med –klopp, -kavle, -stokk eller -vad en god indikasjon. Bruer bygget i forbindelse med maskinell skogsdrift skal ikke registreres.
(33) Veimerke
Form:                Merke(r) av stein, tre eller metall. Enkeltstående steiner, røyser, varder, streinstrenger  eller trestaker.
Funksjon:          Eiendoms-, avstands-eller retningsmarkering.
Lokalisering:     Ofte oppsatt i vei-/stikanten. Spesielt i områder med smeltehytter/jernverk.        
 
(34) Annet ferdselsminne
Form:                 Konstruksjoner i stein i tilknytning til veg, for eksempel likkvile og kvilestein.
Funksjon:          Markering av vegfar over bart fjell, værhardt område, hvilesteder.
Lokalisering:      Langs veg, ofte i tilknytning til vann, utsikt eller ly for været.

JAKT OG FANGST
(41) Fangstgrop
Form:                 Gravd grop med traktformet nedskjæring og voll rundt hele eller deler av gropa. Oftest mer enn 1,2 meter dyp. Diameteren varierer. Kan forveksles med kullgrop, tjæremilebunn og tuft.
Funksjon:          Fangst av elg (gravd grop), rein (steinmurt) og ulv (laftet eller murt).
Lokalisering:      Fangstgroper for elg er vanligst i skogsterreng og ligger gjerne i tørt lende på morenerygger, ved elgtrekk, og ved naturlige terrengmessige hindringer (dalføre, ur, stup, myr og vann). Ligger vanligvis i system bestående av flere groper. Fangstgravene for ulv og bjørn er enkeltliggende, ofte lokalisert i tilknytning til gårdsbosetning. Gravene kan være svært forseggjorte med tørrmurte eller laftede vegger. Stednavn, for eksempel Ulvodden, Ulvestua, Elgåsen, Gravdalen kan være  en god indikasjon på fangstminner.

(42) Jegerstilling
Form:                Lav stein- eller tømmerkonstruksjon.
Funksjon:         Skytestilling.
Lokalisering:     I tilknytning til andre fangstinnretninger. Stedsnavn ofte knyttet til type fangst, spesielt bjørnestillinger. Se ellers fangstgrop.

43) Fiskeinnretning
Form:               Stein- eller trekonstruksjoner, ofte beskjedne innretninger. 
Funksjon:         Fangst av fisk, bever eller oter.
Lokalisering:    Fiskeinnretninger vil ligge i tilknytning til elver, bekker og vann. Gjerne i tilknytning til små stryk og fosser eller i strandsonen.

(44) Annen fangstinnretning
Form:               Stein- eller trekonstruksjon, kiste- eller kasseformet.
Funksjon:         Fangst av rev, jerv, mindre pelsdyr, storfugl, etc.
Lokalisering:    Avhengig av type fangst. Lysninger i skogen, bart fjell, spillplasser og dyretråkk.

TEKNISK- INDUSTRIELL AKTIVITET
(51) Slaggforekomst
Form:               En eller flere slagghauger, slaggutkast eller en kombinasjon av disse.
Funksjon:          Plasser for framstilling av jern.
Lokalisering:    Nærhet til myr, i tørt lende. Jernutfelling i myr og stedsnavn kan avspeile
virksomheten, for eksempel Blæsterlia, Raubekken, Raudmyra, Jønnåsen, Sinderhaug.
(52) Kullgrop
Form:               Rektangulær, kvadratisk eller sirkulær gravd grop. Diameteren varierer, de er sjelden mer enn 1,2 meter dype. Smiekullgroper er mindre. Flat bunn, og voll rundt hele eller deler av gropa. Mye kull/sot under bunnvegetasjonen. Kan forveksles med andre typer groper, jf. fangstgrop, tuft og tjære-/kullmilebunner.
Funksjon:          Framstilling av kull til jernframstilling eller smie.
Lokalisering:     Tørt lende og i tilknytning til slaggforekomster. Smiekullgroper ligger i gårdsnær utmark.. Stedsnavn er ofte sammensatt med –kol, -kull etc. I områder med jernframstilling vil stedsnavnene oftere avspeile denne aktiviteten, se slaggforekomst.
(53) Kullmile
Form:                Oftest sirkulær, men også kvadratisk. Milebunnen synes som en forhøyning eller en utplanering med en sammenhengende grøft eller med groper inntil. Diameter varierer, men kan være opp mot 20 meter. Av og til spor etter voll. Mye kull/sot under bunnvegetasjonen.
Funksjon:          Framstilling av trekull til industrielt bruk.
Lokalisering:     I tørt lende og i tilknytning til ferdselsårer, seterområder (skog) og innenfor sirkumferensen til de gamle smeltehyttene. Stedsnavn ender ofte på –bonn, -botn, kol-, kull- etc.
(54) Tjæremile
Form:                Flere typer. Tjærehjell: En rund forsenkning med renne ut. Mila hadde som regel en oppbygning ut mot bakkekant (hjellet). Myrmile: Sirkelformede vannpytter eller flekker med avvikende vegetasjon på myra. Rester etter tregulv  forekommer – kan være synlig der milebunnen ikke er grodd igjen. Ofte flere miler i samling.
Tjæregrøft:        Grøft i hellende terreng.
De jordfaste milene kan ha voll. Det er mye sot/kull under vegetasjonsdekket. Tjærehjellen kan lett forveksles med andre typer groper, jf. fangstgrop og kullgrop.
Funksjon:          Framstilling av tjære.
Lokalisering:     Tjærehjell ligger i flatt eller svakt hellende terreng, ut mot bakkeskråning. Tjæregrøfta ligger i helling. Myrmila ligger utpå myrer. Stedsnavn ofte sammensatt med tjære:  Tjæredalsmoen, Tjurrumyra etc. Navn etter myrmiler: Vørkjesmyra, Flåkkåmyra.
(55) Fløtningsanlegg
Form:                Forbygninger og konstruksjoner i stein eller tre. Velteplasser og tømmeropptak knyttet til tømmerfløting. Andre spor som tufter og veger forekommer ved damanlegg.
Funksjon:          Tømmerfløting.
Lokalisering:      I tilknytning til vassdrag. Stednavn knyttet til tømmerdrift er ofte sammensatt med –dam, - velte eller tømmer-, som for eksempel Tømmerløyfta eller Hardammen.
(56) Steinbrudd
Form:                Bruddenes form bestemt av bergart, alder, omfang og beliggenhet. Nyere brudd har gjerne store avfallsmasser og spor etter borehull. Eldre brudd kjennetegnes av spor etter kiling og kløving, eventuelt også halvfabrikata.
Funksjon:         Uttak av stein eller mineraler (gruvedrift) til forskjellig formål.
Lokalisering:     Forutsetter geologiske forekomster av kleberstein, kvartsitt, skifer, sandstein, granitt, grønnstein etc. Nærhet til ferdselsårer.
(57) Annet teknisk/industrielt kulturminne
Form:               Stein- og trekonstruksjoner, tydelige forekomster av avfallsrester (kvern-/møllestein, sagblad, glass, teglstein, slagg).
Funksjon:         Produksjon, også av industriell karakter, for eksempel Sagbruk, lysverk, mølle, kvern, stampe.
Lokalisering:    Ofte langs vassdrag, ferdselsårer eller råvareuttak. Ruiner, spor etter tufter.

KRIGSMINNE
(61) Forsvarsanlegg
Form:               Stein, tre eller jordkonstruksjoner (bygdeborg, skanse, skyttergrav).
Funksjon:          Forsvarsverk.
Lokalisering:    Høydedrag og/eller ved ferdselsårer. Stedsnavn kan være sammensatt med
-stein, -borg eller –skanse.

GRAFFITI
(71) Ristning/maling
Form:               Figurer, linjer eller groper som er hugget, slipt, risset eller malt på berg- eller steinflate.
Funksjon:         Jaktmagi, fruktbarhetssymboler, tidtrøyte, tro og tradisjon.
Lokalisering:    Svaberg, bergvegg, klippevegg, hule/heller, løs blokk, løs stein.
TRADISJON
(81) Historie/ tro/ tradisjon med synlige spor. Skal bare registreres når tradisjonen er bekreftet lokalt
Form:               Bauta, tufter, røyser, graver eller andre spor som er forbundet med muntlig tradisjon.
Funksjon:         Knytter stedet til historiske og/eller muntlig fortalte hendelser, forklarer utseende og lokalisering i landskapet/ terrenget etc.
Lokalisering:    Seterområder, ferdselsårer, steder der folk har ferdes eller holdt seg unna. Stedsnavn satt sammen  med personnavn, svenske-, finne-, tater-, troll-, -varpet, -kastet indikerer at det kan være knyttet historier, tro eller tradisjon til stedet.
(82) Historie/ tro/ tradisjon uten synlige spor. Skal bare registreres når tradisjonen er bekreftet lokalt
Form:              Naturelementer med karakteristisk form eller utseende (store steiner, oppkommer, gamle trær). 
Funksjon:        Historie, tro eller tradisjon som forklarer årsaken til utseende, opphav etc.
Lokalisering:   Seterområder, ferdselsårer, påfallende landskapstrekk og naturfenomener. Stedsnavn sammensatt med eksempelvis hulder-, skogsrå-, tore-, troll-, gyger-, jutul- indikerer tro og tradisjon.

ANNET
(91) Forgjengelige kulturminner
Form:               Spor etter virksomhet, ofte sesongbetont, som trolig vil forsvinne i løpet av kort tid, for eksempel kasser til sanking av mose, staur lagret under trær, stakkestenger, myrpæler.
Funksjon:         Forbundet med sanking og utmarksslått.
Lokalisering:    I tilknytning til myrer, moserike furumoer, naturlige enger etc.
(92) Grop med ukjent funksjon
Form:               Tydelig gravde groper av varierende form og størrelse.
Funksjon:          Vil ofte ikke la seg utlede.
Lokalisering:     I tilknytning til dyretråkk, på brinker og morenerygger eller i forbindelse med andre kulturminner.
(93) Andre kulturminner
Form:               Alle slags spor og levninger som ikke lar seg tolke innenfor det øvrige begrepsapparat.
Funksjon:         Vil ofte ikke la seg utlede.
Lokalisering:    Ofte i områder der en ikke forventer kulturspor.
(94) Kulturminnesamling
Form:               Koden benyttes ved forekomst av forskjellige typer kulturminner på samme område, når disse markeres med polygon.
Funksjon:         Kulturminnene kan representere flere stadier i en produksjon, for eksempel jernfremstilling (kullgrop og slagghaug), eller være uten kulturhistorisk sammenheng. 

 

 

Publisert 07.02.2012
 

Du er her: Forsiden / Registrering / Begrepsveiledning printericon a a a

 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden