Leder:
Arne Rød
mob: 909 26 280
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

Greta Christiansens Lokalhistorie

KAPITTEL 9

HVOR BLE DET AV KIRKE- OG KLOSTERGODSET ETTER REFORMASJONEN?
BYGDEFOLKETS PLIKTER OG RETTER I STYRE OG STELL FREM MOT 1660.

I 1537 ble reformasjonen innført i Norge. Den katolske kirke ble, her i landet og i Danmark, avløst av Luthers lære. Kongen ble jordherre , istedenfor den katolske geistligheten, over den katolske kirkes eiendommer. Mange gårder i Frogn, som Bakker, Haslum, Huseby, Froen og flere, ble nå krongods. Det samme ble alle øyene i Frogn i Oslofjorden som hadde tilhørt Hovedøy-klosteret.

Om brukerne merket noen forskjell med kongen som jordherre istedenfor den katolske kirke, er lite sannsynlig. Men kongens bruk av jordegodset var annerledes enn kirkens.

De katolske kirker ble nå lutherske kirker. De fikk beholde sine jordeiendommer og tiendeinntekter. Fortsatt fikk kirkene til vedlikehold og utstyr, og prestene fikk lønn og bolig på samme måte som før, nemlig gjennom avkastning av jord som lå til kirkene. Ås kirke var hovedkirke som før, 'Nordby, Kroer og Frogn var annekskirker.

Frogn kirke hadde tilhørt Hovedøy kloster. Den hadde heller lite jordgods til utstyr og vedlikehold. Oppegård skulle betale ett kalveskinn, Holt 5 lispund salt, Klynderud 4 lispund salt, den forsvunne gården Bjørnerud ved Bakker også 4 lispund salt, tilsammen 13 lispund salt og ett kalveskinn.

I løpet av hundreåret etter reformasjonen ble det sannsynligvis satt opp en ny kirkebygning på det samme sted som den første og der den nåværende står, i Frogn.(Den nåværende kirke brant ned i 1990-årene.) Allerede i 1661 ble denne kirken utvidet med sitteplasser i våpenhuset. Dette tyder på at menigheten har øket. I 1684 ble det reparert en sprekk mellom kor, skip og våpenhus. Grunnmuren hadde gitt etter. Dette kan tyde på at kirkens skip sto på en annenslags grunnmur enn kor og våpenhus, sannsynligvis på samme grunnmur som den første kirke. Målene for kirkens skip var ca. 10 x 8 m. Dette passer ikke dårlig med en enkel, nesten firkantet stavkirke.

Men alt klostergodset i Frogn, hva gjorde kongen med det? Ettersom årene gikk ble det selveiergods, men i første omgang hadde kongen bruk for det til avlønning for sivile og militære embetsmenn.

Den gang, som nå, var myndighetenes plikt og interesse å få skatter og avgifter av folk. Kongen bodde utenfor landets grenser, men han hadde utnevnt stedfortredere for seg i de enkelte landsdeler. Disse kongens menn het lensherrer fordi det var på kongens vegne at de var herrer i et len. Lensherren i Frogn bodde på Akershus slott og festning. Til å kreve inn skatter og avgifter hadde lensherren fogeder. Og fogden igjen hadde bondelensmannen som hjelper.

Fogden bodde i distriktet på kronens gårder som han også fikk inntekten av, skattefritt. Froen gård som allerede før 1170 var blitt klostergods etter å ha vært av kongens gårder'; var nå krongods. I 1577 er gården blitt fogdegård.

Fogden var en innflytter i distriktet, ofte en danske. Han skulle sørge for at kongen fikk det han hadde krav på, og også være med når det skulle avgjøres hva som var rett og riktig etter loven.

Innerst i Bunnefjorden lå det en gård som het Mien. Herifra gikk skatten fra Follo på skip til lensherren på Akershus. Her må det ha vært store sjøboder til mel, salt og skinn som var de vanligste skattebetalingsmidlene da.

Veien til Mien fra Ås gikk som den nå går, på den ene siden av Årungen som er motsatt den nåværende Mosseveien (fra 1870). Fra Frogn kirke gikk det også en vei over Rommerud til Mien. Men veien inn til Akershus slott og festning var altså sjøveien, som den letteste og raskeste.

Fogdens hjelper, bondelensmannen, var av bygdas egne menn. Men han var ikke bare fogdens hjelper, han var også bygdefolkets talsmann og tillitsmann overfor fogden og myndighetene. I 1591 ble Kristian IV hyllet i Oslo. Som representanter for bøndene i Follo fra Ås møtte Herluf Tomter, Frogn, Oluf Lauritsen Solberg, Frogn og Halvard Revhaug, Ås. Alle tre var til forskjellig tid lensmenn. Dette forteller litt om hvilken stilling en bondelensmann hadde i sin krets som den første blant likemenn.

Torbjørn Tomter er nevnt som lagrettemann i 1569. Det betyr at han var med og dømte i saker på lagmannsting. Fra de eldste tider var det bygdas egne frie menn som skulle dømme i tvister om lov og rett. Selve den lovkyndige lagmann var blitt oppnevnt av kongen siden Sverres tid. Lagrettemennene skulle avlegge forsikring for lagmannen om å dømme rett, ellers var de ikke forpliktet. På de hjemlige bygdeting fikk lagrettemennene en selvfølgelig lederstilling i kraft av erfaring og anseelse.

Loven de skulle dømme etter, var de gamle norske lover som etter 1530 var oversatt av bl.a. Oslolagmannen Asbjørn Sæbjørnson til et norsk som var mer forståelig for datidens nordmenn enn middelaldernorsken fra Magnus Lagabøters tid. I 1604 kom den gamle norske landsloven på dansk. I 1687 ble Christian den V.s danske lov gjort anvendbar for norske forhold og også da norsk lov.

I 1591 bad lagrettemennene om en edsvoren skriver til å skrive for seg. Dette forteller at både skrivekyndigheten og usikkerhet om hva ordene i loven nå betød, var et problem for dem. Denne svorne skriver ble raskt sorenskriveren , nemlig den mann som fikk domsmyndigheten i første instans, nemlig på flere bygdeting.

Kirkevergen var den mann som hadde samme oppgave som i katolsk tid. Han skulle sørge for at de skatter og avgifter som skulle gå til kirkens vedlikehold og utstyr, kom inn og ble brukt til det. Kristoffer Roksrud og Bjørn Mien var kirkeverger for Frogn anneks i Ås sokn ca. 1620.

I 1577 nevnes Hans Bueskytter på Vassum. Gården var krongods. Hans Bueskytter hadde gården som frigård , dvs. han betalte ikke avgift for den, fordi han gjorde tjeneste som bueskytter. Den var hans lønn, helt eller delvis.

Kamp og forsvar har vært menneskenes lodd i alle tider, og deltakelsen i krigerske handlinger var fri manns plikt uten betaling. Slik var det også nå, men nå var krigsherrene begynt å kjøpe seg soldater. De vervet soldater som slåss overalt i Europa i disse århundrer. Nye våpen , som gevær og kanoner, kom også i bruk. Det gamle bondeoppbud, da folk skulle gå "mann av huse", eksisterte fortsatt. Fra kongens synspunkt var det den feil ved " mannhusingene " at de lett gikk hjem igjen, når den danske kongen var i krig med den svenske om danske og norske områder. At bondeoppbudet kunne slåss, viste den skjebne som skotske leiesoldater fikk ved krigen i 1612 "av de bønder fra Vågå, Lesja og Lom med skarpe økser på nakke".

Hans Bueskytter på Vassum var altså en soldat som fikk lønn. Vi vet ikke mer om han. Det ligger nær å anta at han hørte til en fast besetning på Akershus, og fikk inntekten av Vassum som betaling for det.

I 1628 fikk Norge en ny hærordning. 4 gårder skulle danne en legd , og denne legden skulle underholde en soldat , enten en som gikk, en infanterist , eller en som både var til hest og som kunne brukes som infanterist, en dragon.

Antallet gårder i legden varierte med vekslende bestemmelser, men prinsippet var en hær av landets egne og underholdt av landets midler. Og som det heter i en forordning av 1705: "En soldat skal være født i legdet eller ha tjeneste der. En soldat skal aktes og æres fremfor andre unge menn og ha den øverste plass ved alle gilder og gå foran sine likemenn".

Den nærmeste ekserserplass for soldater fra Frogn til kompaniøvelser var Skisjordet i Nordby. Dragonene møttes her i februar og september, fotfolket i januar og september. øvelse i større avdelinger, bataljoner foregikk i juli. Ellers foregikk eksersis i mindre avdelinger på kirkebakken etter kirketid.

Opprinnelig var det krongodsgårder som skulle brukes til soldatunderhold. Dette ville gi adskillig mindre avgiftsinntekter til kongen. Derfor ble soldatunderholdet ordnet som en ekstra forpliktelse for bøndene. Ordningen var tilfredsstillende for kongen. Den slo ut til beste for de norske bønder når kongen pønsket på nye skattepålegg. Han måtte da alltid ta hensyn til bøndenes forpliktelse til å stille og underholde soldater. Om skattetrykket ble for stort, kunne dette virke inn på både troskap og villigheten til å stille soldater for kongen.

Offiserer måtte hentes fra Europa i første omgang. Og deres avlønning var bl.a. kronens gårder som frigårder. Søndre Haver var frigård for skarpretteren eller profossen ved dragonene i 1672. Han var "udøchtig" som bonde og ble jaget fra gården. Neste skarpretter var ikke bedre. Enden ble at gården ble overlatt brukeren som drev jorden og betalte avgift. I 1728 ble leilendingen Paul Rolfsen selveier.

Av frigårder for offiserer nevnes i Frogn: Huseby, Bjerke, Horgen, Tomter og Kroksrud.

På Horgen bodde det, mens gården var krongods, både offiserer og fogder. De som drev jorden, brukerne , var ofte ansette menn i distriktet. De opptrer både som lagrettemenn og som bøndenes representanter i skattetømmersaker. En av offiserene som bodde på Horgen, kapteinløytnant Lauritz Bonde, sto i tjenesten til han var 90 år. Sannsynligvis ville han ha stått som aktivoffiser til sin død, hvis ikke krigen mot Karl XII hadde satt i gang en oppstramming av hærordningen. Grunnen til at oldinger fortsatt oppebar lønn som aktive befalingsmenn, var at aldersbestemmelser og pensjonsrettigheter ikke fantes. Gården og naturalhusholdningen er fortsatt det sikreste grunnlaget for det daglige brød.

Tiden etter reformasjonen og frem mot 1660 var i Frogn en tid med både vekst og omvekslinger. Bygda vokste frem igjen etter Svartedauden. Nye måter å tenke på, nye måter å styre på, og ny maktfordeling innen samfunnet betød meget. Det viste seg at folket i Frogn fulgte med ettersom mulighetene var der.


Innhold

  • Forord
    Skrevet av Rolf Olsrud
  • Kapittel 2
    ELDRE STEINALDER, NØSTVET-TIDEN, 5000-3000 F. KR.
  • Kapittel 3
    JORDBRUK- YNGRE STEINALDER (3000-1800 f.KR.)
    BRONSEALDER (1800- 500 f. KR.)
  • Kapittel 4
    JERNALDER. (FØR-ROMERSK JERNALDER 500-0, ROMERTID OG
    FOLKEVANDRINGSTID 0-570, MEROVINGERTID 570-800.)
  • Kapittel 5
    YNGRE JERNALDER OG VIKINGTID (600-1000).
    GÅRDSNAVNENE FORTELLER
  • Kapittel 6
    DA HVITEKRIST KOM TIL LANDET.
  • Kapittel 7
    MIDDELALDERMENNESKETS LIVSVILKÅR.
  • Kapittel 8
    SVARTEDAUDEN OG ØDEGÅRDENE
    VEIENE - SYKDOMMEN OG DØDSFALLENE - MINDRE AVGIFTER
    GÅRDENE BLIR ØDE - ENKELTE GÅRDER - OPPGANG.
  • Kapittel 9
    HVOR BLE DET AV KIRKE- OG KLOSTERGODSET ETTER REFORMASJONEN?
    BYGDEFOLKETS PLIKTER OG RETTER I STYRE OG STELL FREM MOT 1660.
  • Kapittel 10
    HANDEL MED UTLANDET - DEN KATOLSKE TID - LADESTEDER, TOLLSTEDER.
    HOLLENDERTID - NORSKE SJØFOLK. TIDEN FRAM TIL 1680.
  • Kapittel 11
    EMBETSMENN OG KJØPMENN - TRELASTEKSPORTEN SOM NORSK NÆRING.
    SAGBRUKENE - DRØBAK FÅR KIRKE.
  • Kapittel 12
    SKATTEN, TØMMER OG PARYKKER. KRIGEN DRAR FORBI I 1716. VEIER OG VERTSHUS.
    SORENSKRIVER BEHMANS BERETNING FRA 1743.
  • Kapittel 13
    1814
    MOT KRIGSTIDER - LITT ROMANTIKK OG KJÆRLIGHET -
    KRIGSDELTAKERE - CHRISTIAN FREDRIKS BESØK -
    REPRESENTANTER TIL VALGET AV EIDSVOLLSMENN.
Publisert 06.07.2004
 
 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden